Simulering som pedagogisk metode i lærerutdanning

Abstract

Bakgrunn: Lærerstudenter skal inneha kompetanse innen ulike kommunikasjonsferdigheter for å være kvalifisert som lærer i skoleverket. Tilbakemeldingen fra studentene tyder på at de ønsker øving på virkelighetsnær kommunikasjon med relevans til skolepraksis Dette var utgangspunktet for et prosjekt som ble gjennomført på treårig yrkesfaglærerutdanningen i Trondheim, høsten 2018. Simulering ble tatt i bruk som undrevisningsverktøy med fokus på rollespill mellom elev og lærer.

Hensikt: Å undersøke studentenes erfaringer med bruk av simulering som pedagogisk metode i yrkesfaglærerutdanning.

Metode: 15 refleksjonslogger ble skrevet av førsteårstudenter ved yrkesfaglærerutdanningen, helse- og oppvekstfag. Analysen har ett fenomenologisk tilsnitt, og baserer seg på Malterud sin systematiske tekstkondensering.

Resultat: Studien viser at det var av betydning at forberedelsene startet tidlig i semesteret, der det ble presentert pensum med læringsutbyttebeskrivelser, og ett virkelighetsnært case. Studentene pekte på at debriefingsfasen var viktig i forhold til egen refleksjon og læring, og at de opplevde samlæring med medstudenter. Det ble meddelt at pensum ble synliggjort i rollespillet, og at studentene var tydelig på at øving var av nødvendighet for å bli trygg i lærerrollen. Studien viser at studentene ønsket å anvende den kunnskapen de hadde ervervet til praksisfeltet.

Konklusjon: Studien viser at yrkesfaglærerstudentene opplevde nytteverdi av simulering som undervisningsmetode, og at denne kunnskapen hadde relevans til skolepraksis.