A Better Way of Working? A Case Study of Innovation Culture in Agile Teams.

Abstract

Mange organisasjoner, både i og utenfor IT-bransjen, er opptatt av å iverksette «smidige» måter å jobbe på. Men er smidige arbeidsmetoder det riktige svaret for alle typer organisasjoner? Denne casestudien utforsker de kulturelle egenskapene til en «smidig» programvareorganisasjon. Kulturen fremstår med sterke fellestrekk til det som forbindes med medarbeiderdrevet innovasjon (MDI). Ved å følge en induktiv tilnærming har jeg funnet noen mønstre i hvordan organisasjonen opprettholder de kulturelle verdiene sine og hvordan den smidige metodikken blir anvendt. Det er utfordringer i prosjektorganisasjonen knytta til overordna retning og koordinering på tvers av team, da den smidige metodikken som er valgt i seg sjøl ikke gir mye støtte til fler-teams-arbeid. Organisasjonen omgår disse manglene i metodikken ved å bruke et sett med uformelle og formelle koordineringsstrategier «over» den smidige praksisen. Disse mekanismene på prosjektnivå fungerer sammen med den smidige praksisen for å støtte gjensidig tillit, åpenhet og trygghet utover teamnivå. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til å opprettholde autonomi, engasjement og samarbeidsorientering utover teamnivå. Dermed oppfyller ikke den «smidige» kulturen potensialet sitt for innovasjon. Denne studien støtter tidligere funn i studier av koordinering i storskala smidige prosjekter (Moe & Stray, 2020; Šāblis et al., 2020). Jeg foreslår at kulturelle egenskaper knyttet til MDI kan være et nyttig mål på «innovasjonskapasitet» i smidige organisasjoner.

Many organizations, both within and outside of the IT industry, are busy implementing “agile” ways of working. But are agile working methods the right answer for all types of organizations? This single-case study explores an “agile” software organization’s cultural characteristics. The culture appears close to what is associated with Employee-Driven Innovation (EDI). By following an inductive approach, I have found some patterns in how the organization upholds its cultural values and how it applies the agile methodology. There are challenges in the project organization related to overall direction and cross-team coordination, as the chosen agile methodology itself does not provide much support for multi-team work. The organization “works around” these shortcomings by applying a set of informal and formal coordination strategies “above” the agile practices. These project-level mechanisms work together with the “core” agile practices to support mutual trust, openness, and emotional safety beyond the team level. However, this is not sufficient to uphold team-level autonomy, engagement, and collaboration orientation, which implies that the “agile” culture in question does not fulfil its potential for innovation. This study supports previous findings in studies of coordination in large-scale agile projects (Moe & Stray, 2020; Šāblis et al., 2020). I propose that EDI cultural traits can be a useful measure of “innovation capacity” in agile organizations.