• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for sosialt arbeid
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for sosialt arbeid
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Recoverytenkningens betydning i det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge - En teoristudie

Espeland, Kristin
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Masteroppgave Kristin Espeland (792.9Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/298805
Date
2015
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for sosialt arbeid [483]
Abstract
Oppgavens hensikt er å drøfte om recoverytenkningen kan ha betydning i det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge. Siden dette er en teoristudie er det tatt utgangspunkt i eksisterende litteratur og forskning om recovery. Teorigrunnlaget for oppgaven er Shneidmans (1985) teori om psykisk smerte og teorien om selvmord og selvmordsatferd som kommunikasjon (Qvortrup, 1999; Fleischer, 2000; Knizek & Hjelmeland, 2007). I tillegg analyseres de to dokumentene som nå er styrende for selvmordsforebyggingen i Norge, Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (Sosial- og helsedirektoratet, 2008) og Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017 (Helsedirektoratet, 2014a), for å se om recoverytenkningen implisitt kan være til stede i disse. Drøftingen viser at en biomedisinsk tilnærming til selvmord og selvmordsforebygging ikke er tilstrekkelig, og at sentrale recoveryaspekter kan ha betydning for at vi forstår den psykiske smerten og meningen som ligger bak selvmordsatferd. I tillegg vil et recoveryperspektiv ha betydning for måten vi møter suicidale mennesker på. Det vil si som unike personer som blir påvirket av relasjoner og omgivelser, som personer som trenger håp, og også frihet til å ta egne valg. Videre får det betydning for maktbalansen mellom fagfolk og brukere – den levde ekspertisen er like viktig som fagfolks ekspertise. Dette får igjen betydning for selvmordsforskningen. Konklusjonen er at recoverytenkningen kan ha betydning for det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge. For at recoverytenkningen skal implementeres er det imidlertid avgjørende å høre de levde erfaringene fra mennesker som er eller har vært suicidale, slik at også den ekspertisen blir en del av kunnskapsgrunnlaget.
Publisher
NTNU

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit