| dc.description.abstract | I 2020 ble det gjennomført innsamlingsrunder av zoo- og phytoplankton 7 ganger fra begynnelsen av juni til månedsskiftet september/oktober med to innsamlinger med ca. 14 dagers intervall i juni, juli og august samt en innsamling i månedskiftet september/oktober. I tillegg ble det gjennomført innsamling av mysis i månedsskiftet oktober-november.
Den gjennomsnittlige phytoplanktonbiomassen i Lille Jonsvatnet var noe høyere i 2020 enn i 2019, men holdt seg på fremdeles det samme lave nivået man har observert de siste 15 årene. De mest dominerende algegruppene gjennom sesongen var kryptomonader med artene Rhodomonas lacustris og Katablepharis ovalis, samt kiselalger med slektene Synedra og Cyclotella.
I Store Jonsvatnet og Kilvatnet var den gjennomsnittlige biomassen til phytoplankton litt lavere i 2020 enn i 2019. Som de tidligere årene var det kryptomonadene som dominerte biomassen. Det var litt høyere andel av kislealger i år enn det var i fjor i begge innsjødelene.
I Lille Jonsvatnet var den gjennomsnittlige zooplanktonbiomassen i 2020 den nest laveste som er målt etter at zooplanktonpopulasjonene begynte å ta seg opp igjen i 1996. Copepoder (hoppekreps) utgjorde den største andelen av zooplanktonbiomassen på alle prøvetakingstidspunktene. Den gjennomsnittlige biomassen av copepoder i 2020 var omtrent på nivå med gjennomsnittsverdien for 1985–2020. Cladocerer utgjorde i underkant av 1/4 av den gjennomsnittlige zooplanktonbiomassen i forhold til copepoder for 2020. Dette er den nest laveste biomassen av cladocerer som er målt etter at zooplanktonpopulasjonene begynte å ta seg opp igjen i 1996. Gjennom sesongen var Daphnia longispina igjen den dominerende cladocerarten slik den har vært mange år tidligere. I 2020 var Cyclops scutifer, Daphnia longispina og Heterocope appendiculata dominerende arter og utgjorde henholdsvis 51, 15 og 11 % av den gjennomsnittlige zooplanktonbiomassen.
Forekomsten av Mysis relicta i Lille Jonsvatnet var i 2020 høy i forhold til to foregående år, men lavere enn gjennomsnittet for undersøkelsesperioden 1996-2020. Tettheten er høy i forhold til hva som er funnet i andre mysis-sjøer i Trøndelag.
I Store Jonsvatnet var den gjennomsnittlige zooplanktonbiomassen i 2020 høyere enn i 2019 og også høyere enn gjennomsnitt av zooplanktonbiomassen for hele undersøkelsesperioden 1980-2020. Copepoder var den dominerende gruppen også i 2020 og utgjorde største andel av biomassen på alle prøvetidspunktene bortsett fra i september. Den gjennomsnittlige biomassen av copepoder i 2020 var høyere enn gjennomsnittet for 1980–2020. Cladocerer utgjorde i underkant av halvparten av den gjennomsnittlige zooplanktonbiomassen i forhold til copepoder for 2020. Den gjennomsnittlige biomassen av cladocerer i 2020 var en god del lavere enn gjennomsnittet for 1980-2020. I 2020 var Cyclops scutifer, Heterocope appendiculata og Daphnia galeata dominerende arter og utgjorde henholdsvis 37, 17, og 15 % av den gjennomsnittlige zooplanktonbiomassen.
I Kilvatnet var den gjennomsnittlige zooplanktonbiomassen i 2020 på nivå med 2019 og betraktelig høyere enn gjennomsnittet for hele perioden 1980-2020. Den var høyere enn i Lille Jonsvatnet, men lavere enn i Store Jonsvatnet. Copepoder dominerte på alle prøvetidspunktene i 2020 bortsett fra første del av august, hvor cladocerene var noe mer dominerende. Cladocerer utgjorde i underkant av halvparten av den gjennomsnittlige zooplanktonbiomassen i forhold til copepoder. I 2020 var den gjennomsnittlige biomassen av cladocerer lavere og copepoder høyere enn gjennomsnittet for 1980–2020. Som i Store Jonsvatnet var de dominerende artene i Kilvatnet Cyclops scutifer, Daphnia galeata og Heterocope appendiculata med henholdsvis 53, 17 og 11 % av den gjennomsnittlige zooplanktonbiomassen.
Den gjennomsnittlige biomassen av rotatorier i Lille Jonsvatnet i 2020 var lavere enn 3 foregående år og omtrent på nivå med gjennomsnittet for undersøkelsesperioden 1980-2020. For Store Jonsvatnet og Kilvatnet var biomassen også lavere enn 3 foregående år. Men den lå fremdeles over gjennomsnittet for hele undersøkelsesperioden 1980-2020 og var den sjuende høyeste verdien funnet for begge lokalitetene. Polyartra sp. og Conochilus sp. var de dominerende artene av rotatorier i 2020, og utgjorde henholdsvis mellom 2 - 4 % og 3 - 4 % av den gjennomsnittlige zooplanktonbiomassen. Nøkkelord: Langtidsserie – zooplankton – Cladocera – Copepoda – Rotatoria - phytoplankton – introdusert art - Mysis relicta | en_US |
