| dc.description.abstract | Denne forskningsoppgaven omhandler hva visitortjenestens betyr for innsatte og visitorer. Visitortjenesten i Norges Røde Kors er en organisasjon hvor frivillige mennesker besøker innsatte som ønsker noen å snakke med. Flere av de innsatte som deltok i denne studien får ikke besøk av andre enn visitoren, som kommer om lag én time, én i uka. Gjennom ansikt-til-ansikt-kontakt møtes partene som to medmennesker, og relasjoner dannes. Møtene finner gjerne sted på fengselscella, som av informantene beskrives som den innsattes hjem.
Utvalget i studien består av seks visitorer og seks innsatte. Funnene er innhentet gjennom kvalitative intervjuer og analysert i lys av symbolsk interaksjonisme og litteratur fra sosialt arbeid. Studien viser hvordan visitortjenestens funksjon har klare likhetstrekk til faget sosialt arbeid. Det framkommer hvor viktig det oppleves for de innsatte å få besøk av en nøytral person, og i enkelte tilfeller blir visitoren en betydningsfull person i den innsattes liv. Det å få bety noe for et annet menneske er også en av visitorenes motivasjonsfaktorer til å drive med frivillig arbeid. Det synes dermed at en stor utfordring er balansen mellom det å være en Røde Kors-representant og vennlig, og ikke å bli en venn. Særlig gjelder dette for visitorer som har besøkt samme innsatt over lengre tid. | nb_NO |
