| dc.description.abstract | Gitt dagens utvikling med urbanisering og voksende byer er samfunnet mer enn noen gang avhengig av å utvikle arealeffektive byer og bosamfunn. Dette gjør det nødvendig å bygge høyere, tettere og mer effektivt enn tidligere. Samtidig er man nødt til å sikre god bokvalitet og bærekraftige urbane miljøer. For å skape gode bomiljø og bærekraftig byutvikling blir utbygging i byer mer og mer komplekst, mye på grunn av de mange kravene som stilles overfor utvikler både fra kommunen og samfunnet for øvrig. Oppstarts-bedriften Spacemaker har laget en programvare som søker å løse denne problematikken ved å ta i bruk kunstig intelligens. Formålet med studiet er å samle erfaringer og oppfatninger knyttet til bruk av Spacemaker og kunstig intelligens i mulighetsstudie. Ønske er å bidra til økt kunnskapsnivå rundt tematikken. Gjennom problemstillingen: "Hvilket potensial finnes ved bruk av kunstig intelligens i mulighetsstudie knyttet til tidligfase boligutvikling?" søker oppgaven å avdekke fordeler, utfordringer og begrensninger knyttet til bruk av programvaren til Spacemaker i mulighetsstudie, samt kartlegge forholdet mellom menneske og teknologi i mulighetsstudie-betraktninger.
Funnene i oppgaven er innhentet ved hjelp av kvalitative undersøkelser. I undersøkelsene er det lagt hovedvekt på gjennomføring av dybdeintervjuer, hvorav det til sammen har blitt avholdt tolv intervjuer med eiendomsutviklere, to intervjuer med arkitekter og to intervjuer med planmyndigheter. Som supplement til dybdeintervjuene har det også blitt innhentet funn fra fire dokumentundersøkelser og to webinarer.
Studiet har vist at det finnes flere fordeler knyttet til bruk av Spacemaker som programvare, men at fordelene ikke nødvendigvis knyttes opp mot bruk av kunstig intelligens. Undersøkelsen avdekket en oppfatning om at kunstig intelligens fremdeles ikke gir gode nok resultater, og at arkitekter og utviklere mener de kan tegne ut bedre mulighetsstudier på egenhånd. Studiet viser også at det fremdeles er stort behov for menneskelige vurderinger i mulighetsstudie-betraktninger. Dette skyldes i første rekke at programvaren krever menneskelig kompetanse og input, samt at det å planlegge byer og prosjekter krever menneskelig dialog og beslutning på flere områder. Gitt fordelene, begrensningene og utfordringene som er avdekket av studiet konkluderes det likevel med at Spacemaker som sådan har potensial i mulighetsstudie, men det i større grad som et analyse- og samarbeidsverktøy. Dette fordi Spacemaker gir aktørene mer informasjon knyttet til viktige parametere som blant annet sol, støy, vind og dagslys tidlig i prosjektet. Potensialet ved bruk av kunstig intelligens i mulighetsstudie i tidligfase boligutvikling kan dermed være større i fremtiden ettersom kunstig intelligens har evnen til å lære av menneskers intuisjoner og beslutninger. Det er likevel lenge til vi får se et godt planforslag utelukkende tegnet av kunstig intelligens uten menneskelig input og vurdering, og det stilles spørsmål til om det noen gang vil skje.
Gitt dagens utvikling med urbanisering og voksende byer er samfunnet mer enn noen gang avhengig av å utvikle arealeffektive byer og bosamfunn. Dette gjør det nødvendig å bygge høyere, tettere og mer effektivt enn tidligere. Samtidig er man nødt til å sikre god bokvalitet og bærekraftige urbane miljøer. For å skape gode bomiljø og bærekraftig byutvikling blir utbygging i byer mer og mer komplekst, mye på grunn av de mange kravene som stilles overfor utvikler både fra kommunen og samfunnet for øvrig. Oppstarts-bedriften Spacemaker har laget en programvare som søker å løse denne problematikken ved å ta i bruk kunstig intelligens. Formålet med studiet er å samle erfaringer og oppfatninger knyttet til bruk av Spacemaker og kunstig intelligens i mulighetsstudie. Ønske er å bidra til økt kunnskapsnivå rundt tematikken. Gjennom problemstillingen: "Hvilket potensial finnes ved bruk av kunstig intelligens i mulighetsstudie knyttet til tidligfase boligutvikling?" søker oppgaven å avdekke fordeler, utfordringer og begrensninger knyttet til bruk av programvaren til Spacemaker i mulighetsstudie, samt kartlegge forholdet mellom menneske og teknologi i mulighetsstudie-betraktninger.
Funnene i oppgaven er innhentet ved hjelp av kvalitative undersøkelser. I undersøkelsene er det lagt hovedvekt på gjennomføring av dybdeintervjuer, hvorav det til sammen har blitt avholdt tolv intervjuer med eiendomsutviklere, to intervjuer med arkitekter og to intervjuer med planmyndigheter. Som supplement til dybdeintervjuene har det også blitt innhentet funn fra fire dokumentundersøkelser og to webinarer.
Studiet har vist at det finnes flere fordeler knyttet til bruk av Spacemaker som programvare, men at fordelene ikke nødvendigvis knyttes opp mot bruk av kunstig intelligens. Undersøkelsen avdekket en oppfatning om at kunstig intelligens fremdeles ikke gir gode nok resultater, og at arkitekter og utviklere mener de kan tegne ut bedre mulighetsstudier på egenhånd. Studiet viser også at det fremdeles er stort behov for menneskelige vurderinger i mulighetsstudie-betraktninger. Dette skyldes i første rekke at programvaren krever menneskelig kompetanse og input, samt at det å planlegge byer og prosjekter krever menneskelig dialog og beslutning på flere områder. Gitt fordelene, begrensningene og utfordringene som er avdekket av studiet konkluderes det likevel med at Spacemaker som sådan har potensial i mulighetsstudie, men det i større grad som et analyse- og samarbeidsverktøy. Dette fordi Spacemaker gir aktørene mer informasjon knyttet til viktige parametere som blant annet sol, støy, vind og dagslys tidlig i prosjektet. Potensialet ved bruk av kunstig intelligens i mulighetsstudie i tidligfase boligutvikling kan dermed være større i fremtiden ettersom kunstig intelligens har evnen til å lære av menneskers intuisjoner og beslutninger. Det er likevel lenge til vi får se et godt planforslag utelukkende tegnet av kunstig intelligens uten menneskelig input og vurdering, og det stilles spørsmål til om det noen gang vil skje. | |
| dc.description.abstract | Given today’s development in urbanization and growing cities, society is more than ever dependent on developing area-efficient cities and communities. This makes it necessary to build taller, denser and more efficient than earlier. At the same time, it’s also necessary to ensure good living qualities and sustainable urban environments. In order to ensure this, urban development is becoming more and more complex, largely due to the all the requirements which is imposed on real estate developers from both municipalities and society as such. A start-up company called Spacemaker has created a software program that seeks to solve this problem by using artificial intelligence. The aim of the study is to gather experiences and perceptions related to the use of Spacemaker and artificial intelligence in feasibility studies in housing development. The motive is to contribute to an increased level of knowledge on the topic. The main research question is: "What potential has the use of artificial intelligence in feasibility studies related to early-stage housing development?". To answer the main research question the master thesis aims to uncover advantages, challenges and limitations related to the use of Spacemaker's software in feasibility studies, as well as mapping the relationship between humans and technology in feasibility study-considerations.
The results of the master thesis have been collected through a qualitative research process. The main research method for the thesis have been conducting interviews, in which a total of twelve interviews have been held with property developers, two interviews with architects and two interviews with planning authorities. In addition to the interviews, the study has obtained information from a total of four document surveys and two webinars.
The study finds that there are several benefits associated with the use of Spacemaker as a software, but the benefits are not necessarily linked to the use of artificial intelligence. The study revealed a perception that artificial intelligence still doesn’t give good results, and that architects and developers believe they can design better feasibility studies on their own. The study also finds that there is still a great need for human assessments in feasibility study-considerations. The software still requires human competence and input, because planning cities and projects requires human dialogue and decision-making in several areas. Given the advantages, limitations and challenges uncovered throughout the study, it´s concluded that Spacemaker has potential in feasibility studies, but to a greater extent as an analysis and collaboration tool. The main reason is that Spacemaker gives companies more information related to important parameters such as sun, noise, wind and daylight early in the project. However, the potential of using artificial intelligence in feasibility studies in early-stage housing development may be better in the future as artificial intelligence has the ability to learn from human intuitions and decisions. We won’t see a good feasibility study drawn exclusively by artificial intelligence in the near future without human input and assessment, and questions are asked whether it will ever be possible. | |
