| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Afasi er ervervede språkvansker forårsaket av en fokal skade i hjernen, oftest som følge av hjerneslag. Afasi kan påvirke informasjonen som kommer fram i muntlig formidling. De fleste personer med afasi opplever ulik grad av vansker med å finne de rette ordene når de skal formidle sine tanker til andre mennesker, noe som ofte forstyrrer muntlig kommunikasjon. Å uttrykke seg sammenhengende er fundamentalt for menneskelig kommunikasjon, og har dermed også betydning for sosial deltakelse og livskvalitet. De fleste personer med afasi har som mål å forbedre dagligdags kommunikasjon. I fremtiden kan vi forvente oss at flere personer lever med afasi, og det vil være viktig å utvikle standardiserte verktøy som kartlegger ferdigheten i å uttrykke seg muntlig i sammenhengende tale. Interessen for analyse av sammenhengende språkproduksjon er økende både innenfor kliniske vurderinger, intervensjon og forskning.
Mål: Målet med oppgaven er å undersøke hvordan informasjon om semantisk innhold fra den muntlige bildebeskrivelsesoppgaven i den norske versjonen av CAT-N: Comprehensive Aphasia Test (Swinburn et al., 2021), kan være et nyttig bidrag til norsk afasikartlegging.
Metode: Forskningsmaterialet består av transkripsjoner fra muntlige bildebeskrivelser av personer med og uten afasi. Undersøkelsens størrelse var på n=166, fordelt på 84 personer i kontrollgruppen uten afasi og 82 personer i gruppen for personer med afasi. Materialet er hentet fra deltesten Bildebeskrivelse: muntlig i den norsktilpassede versjonen av testbatteriet The Comprehensive Aphasia Test, som bygger på kognitiv nevropsykologisk tradisjon. Ved å kode innholdet fra kontrollgruppen utkrystalliserte det seg fem sentrale innholdsenheter: mann sover, katt fanger fisk, jente advarer, bøker faller, katten velter bøker. På grunnlag av de normalspråklige beskrivelsene ble det laget en referanseramme med kodingskriterier for det sentrale innholdet, som tekstmaterialet fra personer med afasi ble kodet etter. Ved hjelp av kvantitativ metode ble det undersøkt om bildebeskrivelsesoppgaven signifikant kunne skille mellom personer med og uten afasi. Det ble undersøkt om individfaktorene alder, kjønn og utdanning hadde effekt på prestasjonene i noen av gruppene. Det ble også gjort en samvariasjonsanalyse mellom bildebeskrivelsesoppgaven og tre deltester fra CAT-N. Deltestene som ble undersøkt var benevningsoppgaver i muntlig form med semantisk innhold: semantisk ordflyt, objektbenevning og handlingsbenevning.
Resultat: Normativt elisiterer bildebeskrivelsen leksikalsk innhold med lav til middels vanskelighetsgrad på kognitiv tilgjengelighet for psykolingvistiske variabler som billedlighet, animathet og bruksfrekvens. Testen skiller signifikant (p < .01) mellom personer med og uten afasi. Alder, kjønn og utdanning påvirket ikke kontrollgruppens prestasjoner. Alder og kjønn påvirket ikke prestasjonene i gruppen av personer med afasi, mens utdanning påvirket én av fem innholdsenheter. To av tre benevningstester, semantisk ordflyt og objektbenevning, predikerer resultatet på bildebeskrivelsen for gruppen med afasi (p < .01, justert R2 = .6). Det ble ikke funnet samvarians mellom noen av deltestene og bildebeskrivelsen i kontrollgruppen, og dermed utelukkes generell effekt. Psykometriske egenskaper er forsøkt ivaretatt på best mulig måte. Undersøkelsen har akseptabel reliabilitetskoeffisient (> .80) på koding av tekstmaterialet, vist ved interrater- og intrarater koding.
Konklusjon: Deltesten Bildebeskrivelse: muntlig i CAT-N elisiterer leksikalsk innhold som psykolingvistisk passer for kartlegging av afasi. Testen kan være et nyttig bidrag til afasikartlegging på norsk fordi den har økologisk validitet nært dagligdags kommunikasjon, og måler semantisk innhold i muntlig språkproduksjon på en annen måte enn ved benevningsoppgaver. Ved å støtte seg til kodingskriteriene kan testen være enkel å tolke og administreres på relativt kort tid. | |
