Sykepleieres erfaring med bruk av pasientdagbok til intensivpasienten

Abstract

BAKGRUNN: Bruk av pasientdagbok viser en reduksjon i angst og depresjon samt økt livskvalitet for overlevende etter utskrivelse fra intensivavdelingen. Det er mye forskning som er gjort på dagbokens effekter på pasient og pårørende. Mindre forskning er gjort på sykepleieres erfaringer med bruk av denne intervensjonen. HENSIKT: Hensikten med studien var å kartlegge sykepleieres erfaringer med bruk av pasientdagbøker i intensivavdelingen samt undersøke om det finnes demografiske forskjeller i bruk av pasientdagbok. METODE: Studiedesignet er en deskriptiv, tverrsnittstudie med bruk av spørreskjema. Tre av fire intensivavdelinger i samme helseforetak ble invitert. Ulike kategorier innenfor dagbokskriving samt demografiske data ble undersøkt. Det ble gjort deskriptive - og statistiske analyser samt innholdsanalyse av fritekstkommentarer. RESULTATER: Responsraten var 41 % (N=65). Flertallet har kunnskap om retningslinjer, samtidig som en andel viser usikkerhet om bruk av retningslinjer og oppstart av dagbok etter retningslinjene. Dette er spesielt hos yngre sykepleiere i aldersgruppen 20-49 år. Det er også usikkerhet om hvilke pasienter som skal tilbys pasientdagbok, og studien viser at det er ulik praksis innenfor personalgruppen om hvem som skriver og ikke. Det er ulikheter innenfor personalgruppen om hvem som skriver i dagboken. Sykepleiere erfarer pasientdagboken som positiv for pasientene. KONKLUSJON: Sykepleiere erfarer dagboken som positiv for pasienten. De erfarer også forskjeller innad i personalgruppen om hvem som skriver dagbok. Majoriteten har kunnskap om retningslinjer, men en andel viser usikkerhet rundt bruk av retningslinjer og oppstart av dagbok. Dette forekommer hos yngre sykepleiere i aldersgruppen 20–49 år. Det ses også en usikkerhet rundt hvilke pasienter som skal tilbys pasientdagbok. Årsaker til dette sier studien ingenting om, og kvalitativ forskning anbefales for å innhente informasjon om hvorfor noen områder ved retningslinjene skaper usikkerhet. Til tross for svak generaliserbarhet viser resultatene et stort forbedringspotensial på standardisering, opplæring og bruk av retningslinjer for å fremme god kvalitet og likhet i tjenesten.

BACKGROUND: The use of a patient diary shows a reduction in anxiety and depression as well as an increased quality of life for survivors after discharge from the intensive care unit. A lot of research has been done on the diary's effects on patients and relatives. Less research has been done on nurses' experiences with using this intervention. PURPOSE: The purpose of the study was to map nurses' experiences with the use of patient diaries in the intensive care unit and to investigate whether there are demographic differences in the use of the patient diary. METHOD: The study design is a descriptive, cross-sectional study utilizing a questionnaire. Three out of four intensive care units in the same health trust were invited. Various categories within diary writing as well as demographic data were examined. Descriptive and statistical analyzes were performed as well as content analysis of free text comments. RESULTS: The response rate was 41% (N = 65). The majority have knowledge of guidelines, at the same time as a proportion show uncertainty about the use of guidelines and the start of a diary according to the guidelines. This is especially true for younger nurses in the age group 20-49 years. There is also uncertainty about which patients should be offered a patient diary, and the study shows that there are different practices within the staff group about who writes and who does not. There are differences within the staff group about who writes in the diary. Nurses experience the patient diary as positive for patients. CONCLUSION: Nurses experience the diary as positive for the patient. They also experience differences within the staff about who writes a diary. The majority have knowledge of guidelines, but a proportion show uncertainty about the use of guidelines and when to start a diary. This occurs in younger nurses in the age group 20–49 years. There is also uncertainty about which patients should be offered a patient diary. The study says nothing about the reasons for this, and qualitative research is recommended to obtain information about why some areas of the guidelines create uncertainty. Despite low generalizability, the results show a great potential for improvement in standardization, training, and the use of guidelines to promote good quality and equality in the service.