A measurement feedback system for insight and collaboration in youth mental health

Abstract

Denne oppgaven utforsker hvordan data fra ungdom i psykiatri kan visualiseres og brukes til å øke forståelse og støtte samarbeid. Dette ble gjort i sammenheng med TellMe More, et feedbackverktøy brukt av Nic Waals Institutt. Den nåværende bruken av MFS i psykisk helseterapi, inkludert hvordan TMM brukes, ser ut til å være fokusert på aspektet kvalitetssikring og/eller bruk av terapeuter alene for å informere beslutningstaking. Muligheten for å bruke en MFS for å støtte delt beslutningstaking blir ikke ofte tatt opp. Noe forskning er gjort på MFS og utfall i terapi; men dette fanger ikke fullt ut alle de forskjellige variablene som er til stede i bruk, som implementering og utforming av MFS-systemer. Pasienter er ikke alltid inkludert eller vurdert i studier om MFS-systemer, eller i utviklingen av disse systemene. Det er gjort noen nyere studier på pasienterfaringer med MFS, men nesten ingen av disse setter søkelys på ungdom. Denne studien forsøkte å bidra på noen av disse områdene. Resultatene viste at pasienter er inkludert i behandlingsvalg, men terapeuter beskrev noen utfordringer rundt hvordan og når det er hensiktsmessig å inkludere pasienter, som når det oppstår uenigheter. TMM virker relativt ubrukt og ikke godt forstått i dagens praksis. Noen forslagsrapporter, spesielt noen som viser svar på individuelle spørsmål samt en generell oversikt, ble foretrukket fremfor gjeldende rapporter. Det endelige forslaget inneholdt et forslag til endring av bruk og funksjon av TMM gjennom en brukerreise. Dette inkluderte eksplisitt diskusjon av TMM, tilgang til oppdaterte rapporter og mer informasjon og opplæring for både pasienter og terapeuter. Det ble også laget en prototype for et digitalt system for å vise de pasientrapporterte tilbakemeldingsdataene til behandlerne som også inneholdt muligheter for å sende spesifikke data tilbake til pasientene eller skrive dem ut. Forhåpentligvis kan forslagene som presenteres i denne oppgaven føre til redusert usikkerhet, økt tillit og redusert pasientmistanke og/eller ambivalens i bruken av TMM, og gjennom dette, økt og mer effektiv delt beslutningstaking og samarbeid mellom unge pasienter og terapeuter kan være mulig.

This thesis explores how data from youth in psychiatry can be visualized and used to increase understanding and support collaboration. This was done in the context of TellMe More, a Measurement Feedback System (MFS) used by Nic Waals Institute. The current use of MFS in mental health therapy, including how TMM is used, seems focused on the aspect of quality assurance and/or use by therapists alone to inform decision-making. The possibility of using an MFS to support shared decision-making is not often brough up. Some research is done on MFS and outcomes in therapy; however, this does not fully capture all the different variables present in the use, implementation, and design of MFS systems. Patients are not always included or considered in studies about MFS systems, or in the development of these systems. There are some newer studies done on patient experiences with MFS, but almost none of these focus on youth. This study attempted to contribute in some of these areas. Results showed that patients are included in treatment choices, but therapists described some challenges concerning how and when it is appropriate to include patients, like when disagreements occur. TMM seems relatively unused and not well understood in current practice. Some suggestion reports, particularly some showing answers to individual questions as well as a general overview, was preferred over the current reports. The final suggestion included a proposal for a change in the use and function of TMM through a user journey. This included explicit discussion of TMM, access to updated reports, and more information and training for both patients and therapists. A prototype was also made for a digital system for showing the patient-reported feedback data to the therapists that also included possibilities for sending specific data back to the patients or printing it out. Hopefully, the suggestions presented in this thesis can lead to decreased uncertainty, increased trust, and decrease patient suspicion and/or ambivalence in the use of TMM, and through this, increased, and more effective shared decision-making and collaboration between young patients and therapists can happen.