Palin Parent-Child Interaction therapy for barnehagebarn som stammer En kvalitativ studie av norske logopeders erfaringer

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ dybdestudie, hvor jeg har undersøkt problemstillingen: «Hvilke erfaringer har logopeder i Norge gjort ved bruk av Palin Parent- Child Interaction therapy, som et behandlingsprogram for barnehagebarn som stammer?»

Evidensbaserte behandlingsprogram blir i økende grad brukt av logopeder som behandlingstiltak mot stamming i Norge. Blant forskere og fagmiljø diskuteres betydningen av tidlig innsats og bruk av behandling med dokumentert effekt, hos barn som stammer. Det evidensbaserte behandlingsprogrammet «Palin Parent-Child Interaction therapy» er utgangspunktet for denne masteroppgaven.

Formålet med studiet har vært å få kunnskap og innsikt i opplevelser og erfaringer logopeder sitter med etter bruk av behandlingsprogrammet, Palin PCI i Norge. Det å tilegne seg kunnskap om behandlingsprosessen igjennom andre logopeders erfaringer, kan være nyttig for andre logopeder som vurderer å ta i bruk denne type behandling.

For å svare på problemstillingen er det benyttet en kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming for å få en dypere innsikt i empirien. Gjennom bruk av semistrukturert intervju har jeg intervjuet fire logopeder som jobber med barn som stammer, og som per i dag benytter seg av behandlingsprogrammet Palin PCI. Tjoras stegvis-deduktiv-induktiv metode er brukt som tilnærming for koding og kategorisering av data.

Studien viser at informantene stort sett gir uttrykk for gode erfaringer med Palin PCI, og ser en rekke fordeler ved å benytte programmet som et logopedisk verktøy. Behandlingsprogrammet med sin indirekte tilnærming oppleves særskilt god å bruke på de yngste barna, barn som er sensitive og familier som er tydelig påvirket av stammingen til barnet sitt. Programmet jobber for å inkludere foreldre i behandlingen, og med foreldreveiledning opplever logopedene økt kunnskap og trygghet i foreldrenes evne til å håndtere stammingen til barnet sitt på en flytfremmende måte. Det kommer frem tvetydige svar på om informantene ser effekt på stammenedgang hos barna, noe som kan blant annet grunne i hvordan programmet blir implementert. En utfordring som blir trukket frem er at det kan være vanskelig å iverksette dette programmet i Norge grunnet praksis og lovverk rundt stammebehandling.

This master´s thesis is a qualitative in-depth study, where I have investigated the research question: “What experiences have speech therapists in Norway done by using Palin Parent-Child Interaction therapy, as a treatment program for kindergarten children who stutter?”

Evidence-based treatment programs are increasingly used by speech therapists as treatment measures for stuttering in Norway. Among researchers and the professional community the importance of early intervention and the use of treatment with documented effect in children who stutter, is discussed. The evidence-based treatment program “Palin-Parent-Child Interaction therapy” is the focus of this master´s thesis.

The purpose of the study has been to gain knowledge and insight into experiences that the speech therapists have after using the treatment program, Palin PCI in Norway. Gaining knowledge about the treatment process through other speech therapists experiences, may be useful for other speech therapists who are considering using this type of treatment.

To answer the research question, a qualitative method with a phenomenological approach has been used to gain a deeper insight into the empirical data. By using a semi-structured interview, I have interviewed four speech therapists who works with children who stutter, and who also currently use the treatment program Palin PCI. Tjora’s stepwise- deductive- indictive method is used as an approach for coding and categorizing data.

The study shows that the informants generally have good experiences with Palin PCI and see several advantages in using the program as a speech therapy tool. The treatment program with its indirect approach is perceived to be good to use on the youngest children, children who are sensitive, and families who are clearly affected by the stuttering of the child. The program includes parents in the treatment, and with parental guidance, the speech therapists experience increased knowledge and security in the parents ‘ability to handle the stuttering of their child in a flow-promoting way. There are different answers as to how much effect the informants see on the actual decline in the children’s stuttering, which may be due to how the program is implemented. One challenge that is highlighted is that it can be difficult to implement this program in Norway, due to practice and laws speech therapists must follow.