Skolevegring som fenomen En kvalitativ studie av fire ulike aktørers erfaringer knyttet til skolevegring som fenomen

Abstract

Denne oppgaven handler om fenomenet skolevegring. I min jobb som spesialpedagogisk rådgiver opplever jeg at skolevegring er økende blant elever i grunnskolen. Samtidig presiseres det i skolepolitiske dokument at når elever vegrer seg for å komme på skolen, får de problemer med å følge med på det skolefaglige, og de risikerer å falle ut av det sosiale fellesskapet og arbeidslivet. Slik kan høyt skolefravær få store samfunnsmessige konsekvenser. Målet med min forskning var å studere erfaringer fire ulike aktører har knyttet til fenomenet skolevegring, for å få mer kunnskap og kompetanse om dette komplekse temaet. Jeg studerte erfaringer som omhandlet både hva som kan være årsaken til fraværet, hvordan jobbe for å få eleven tilbake og hvilke konsekvenser et høyt skolefravær kan føre til. På bakgrunn av tematikken ble problemstillingen følgende: "Hvilke erfaringer knyttet til skolevegring som fenomen kommer til uttrykk hos fire ulike aktører?" Masterprosjektet er en kvalitativ studie med semistrukturert intervju som metode. Tre foreldre, en avdelingsleder på en skole og fire personer fra eksterne instanser ble intervjuet, ut fra rollene de hadde i de ulike skolevegringsakene. Resultatene fra forskningen fremstilles i fem perspektiv som belyser problemstillingen; forståelsen av årsaker til skolevegring, forståelsen av barnets livsverden, forståelsen av behovet for tilrettelegging, forståelsen av å involvere barnet og forståelsen av ansvar og konsekvenser. Resultatene viser at mobbing ofte er en medvirkende årsak til skolevegring. I tillegg pekes det på at iboende faktorer hos eleven kan være en risikofaktor. Viktigheten av individuelle tilpasninger, god tilrettelegging og et trygt læringsmiljø kom også frem i mine funn, og at elevens stemme er sentral med tanke på utarbeidelse av planer og tiltak. Det kom også tydelig fram at skole, foreldre og eleven selv kan oppleve situasjoner på ulikt vis, og at bruken av "tvang" for å få eleven på skolen ikke er særlig hensiktsmessig. Betydningen av et godt system for fraværsføring og oppfølging av fravær ble også fremhevet. Ut fra min forskning og mine funn kommer det frem at skolevegring som fenomen er komplekst, og at behovet for mer kunnskap og kompetanse på dette området er stort. Det er ingen enkle løsninger på skolevegringssaker, og det er mange faktorer som er avgjørende for at en skal lykkes med å få eleven tilbake på skolen. Viktigheten av at hjem og skole samarbeider, og anerkjenner de opplevelsene hver enkelt har i en slik sak har mye å si for hvordan utfallet blir.

This thesis is about the phenomenon of school refusal. In my job as a special education counsellor, I experience that school refusal is increasing among students in primary school. At the same time, it is emphasized in school policy documents that when pupils refuse to be at school, they have problems keeping up with the school subject, and they risk falling out of the social community and working life. In this way, a rise in school absenteeism can have major social consequences. The aim of my research was to study the experiences of four different actors related to the phenomenon of school refusal, in order to gain more knowledge and competence on this complex topic. I studied experiences that dealt with both what could be the reason for the absence, how to work to get the student back and what consequences a high school absence can lead to. Based on the theme, the problem became the following: "What experiences related to school refusal as a phenomenon are expressed by four different actors?" The master's thesis is a qualitative study with a semi-structured interview as a method. Three parents, a department manager in a school and four people from external agencies were interviewed, based on their roles in the various school refusal cases. The results from the research are presented in five perspectives that shed light on the problem; the understanding of the causes of school refusal, the understanding of the child's world of life, the understanding of the need for facilitation, the understanding of involving the child and the understanding of responsibilities and consequences. The results show that bullying is often a contributing factor to school refusal. In addition, it is pointed out that inherent factors in the student can be a risk factor. The importance of individual adaptations, good facilitation and a safe learning environment was also emphasized in my findings, and that the student's voice is central regarding the preparation of plans and measures. It was also clear that the school, the parents and the student themselves may experience situations in different ways, and that the use of "coercion" to get the student to school is not very appropriate. The importance of a good system for absence management and follow-up of absence was also emphasized. Based on my research and my findings, it appears that school refusal as a phenomenon is complex, and that the need for more knowledge and competence in this area is enormous. There are no easy solutions to school refusal cases, and there are many factors that are crucial for one to succeed in getting the student back to school. The importance of home and school working together, and acknowledging the experiences each individual has in such a case has a lot to say about how the outcome will be.