"Trygt å dø på sykehjem?" - En kvalitativ studie av sykepleieres erfaringer med Liverpool Care Pathway i norske sykehjem
Master thesis
Date
2015Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for sosialt arbeid [1430]
Abstract
Introduksjon: I tiden fremover er det ventet at det vil bli flere døende pasienter med
sammensatte sykdommer og lidelser som kommunehelsetjenesten vil få ansvar for. Samtidig
viser framskrivninger av arbeidsmarkedet en akkumulert underdekning av de største
utdanningsgruppene i omsorgssektoren på om lag 55 000 årsverk i 2030. Helsemyndighetene
kjenner utfordringsbildet godt, og mye er også blitt gjort for å integrere og oppruste pleie og
omsorg ved livets slutt. Litteraturen peker derimot på at lite er gjort i kommunehelsetjenesten,
og sykehjemmene – hvor den største andelen døende pasienter er. Det siste tiåret er det
imidlertid blitt innført en evidensbasert tiltaksplan, Liverpool Care Pathway (LCP), til døende
pasienter som skal bidra til å kvalitetssikre pleie og omsorg ved livets slutt. Per i dag er 262
sykehjem registrerte «brukere» av tiltaksplanen i Norge. Tiltaksplanen beskrives som unik, i
det at samme plan, kan brukes til døende pasienter, uavhengig av diagnose og alder.
Tiltaksplanen er lite kjent i offentligheten, og det er heller ikke gjennomført noe forskning på
effekt eller bruk av planen i den norske konteksten. Hensikten med studien er derfor å få
kunnskap om sykepleieutøvelsen i tilknytning til bruk av Liverpool Care Pathway i norske
sykehjem.
Metode: Det er gjennomført individuelle, semistrukturerte intervju med 11 sykepleiere fra
henholdsvis 8 ulike sykehjemsinstitusjoner som er registrerte «brukere» av tiltaksplanen.
Datamaterialet er blitt analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering.
Resultat: Datamaterialet viser at sykepleierne har ulike erfaringer med hvor godt
implementert LCP er på avdelingene. Tre av avdelingene har hatt utfordringer når det gjelder
å få alle sykepleierne på avdelingene til å bruke verktøyet, hvor en av disse også har avsluttet
bruken av LCP. Det ble funnet seks faktorer som ser ut til å ha kunnet påvirke den generelle
implementeringsprosessen. Datamaterialet viser også at sykepleierne erfarer at LCP bidrar til
å kvalitetssikre den individuelle praksisutøvelsen, og at LCP derav blir et hjelpemiddel for å
utøve forsvarlig helsehjelp. I tilknytning til dette ble det også her funnet seks faktorer som
sykepleierne opplever har bidratt til denne kvalitetssikringen. De samlede funnene viser
derimot at det er en del uklarheter eller mangler i selve innholdet i tiltaksplanen, og som har
medført en del misforståelser og uenigheter innad i avdelingene.
Konklusjon: De sentrale funnene viser at når både det faglige, etiske og juridiske aspektet
blir ivaretatt i relasjon til LCP – synes tiltaksplanen å være et forsvarlig verktøy som
kvalitetssikrer den individuelle profesjonsutøvelsen. Dette vil i så måte kunne ha stor
betydning for å imøtekomme utfordringene som vi står overfor når det gjelder pleie og
omsorg ved livets slutt.