| dc.description.abstract | Bakgrunn: Når barneverntjenesten omtales er det ofte fokus på det de ikke får til. Det rapporteres om mange avvik blant landets barneverntjenester - barn følges ikke godt nok opp og det tar for lang tid å undersøke nye bekymringsmeldinger. Media følger opp med beskrivelser av barnevernssaker med uheldig utfall, akuttplasseringer av barn som for lenge har levd med omsorgssvikt og ungdom som gjentatte ganger må flytte. Barnevernet selv uttaler seg sjeldent og viser til taushetsplikten.
Barnevernsproffene (barn med barnevernserfaring) holder sterke foredrag - gjerne med fokus på den hjelpen de ikke fikk. Til tross for at de også formidler gode erfaringer og kommer med praktiske råd til barneverntjenesten, er jeg redd flesteparten sitter igjen med et bilde av et barnevern som sviktet.
Jeg har lenge ønsket å beskrive barneverntjenesten i lys av når de lykkes – en form for framsnakking av barnevernet. I studien har jeg bedt barnevernsansatte om å formidle godt barnevernsarbeid som suksesshistorier. Informantene er bedt om å skrive ned sine prestasjoner fra jobben. Gjennom analysen vil jeg beskrive og gå mer i dybden på når barnevernet mener de presterer og lykkes. Ved å fokusere på disse prestasjonene, håper jeg å motivere for ytterligere suksesser innen barnevernet samt påvirke det jeg oppfatter som en ensidig negativ oppfatning av barnevernet i samfunnet. I studien fokuserer jeg på historienes suksessfaktorer og historienes betydning som en verdi.
Metode: Det er en kvalitativ studie og jeg har innhentet 10 suksesshistorier formidlet som tekst. Jeg har transkribert og analysert tekstene ved hjelp av systematisk tekstkondensering som omtalt i Malterud (2003). Funnene er satt i sammenheng med aktuell teori og forskning på området. Jeg har analysert empirien i lys av anerkjente suksessfaktorer som brukermedvirkning, tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. I tillegg har jeg anvendt organisasjonsteori og begreper i forhold til organisasjonsutvikling med tanke på bruksverdien av suksesshistoriene.Funn: Suksesshistoriene omhandler barn og familier som lever med svært alvorlig problematikk hvor det har lykkes barnevernet å hjelpe. De anerkjente suksessfaktorene brukermedvirkning og tidlig innsats er suksessfaktorer i studien. Det sammen gjelder det jeg har valgt å omtale som bruk av tid. Betydningen av tverrfaglig samarbeid blir derimot ikke trukket frem av informantene i studien. I tråd med analysemetoden blir funnene presentert i form av gjenfortellinger som grunnlag for beskrivelser av barnevernets suksessfaktorer. Fra organisasjonsteori har vi kunnskap om at fokus på suksess på jobben kan skape ytterligere suksess. Jeg har valgt å kalle betydningen av historiene samlet sett, for suksesshistorienes verdi. Studiens kunnskap bør anvendes i utviklingen av barnevernet og på sikt kunne være en måte nyansere samfunnets syn på barnevern, som ofte er ensidig negativt orientert.
Konklusjon: Det går an - suksesshistorier i barnevernet finnes og ved tidlig å bruke tid sammen med brukerne ser det ut til at sjansen for å lykkes er større. Suksesshistoriene som en verdi kan være med på å utvikle en prestasjonskultur i barnevernet. | nb_NO |
