| dc.description.abstract | Denne avhandlinga presenter Aslak Bolts jordebok i et literacy-perspektiv. Med utgangspunkt i problemformuleringa med jordebøker som eksempel på pragmatisk literacy har jeg definert tre forskningsspørsmål jeg har brukt som innfallsvinkel for å kunne analysere jordeboka. Disse forskningsspørsmålene har gjort meg i stand til å kunne vurdere 1) jordeboka som pragmatisk literacy, 2) eventuelle sosiale konsekvenser som følge av jordeboka, og 3) jordeboka som maktmedium basert på et skille mellom litterate og illitterate. Aslak Bolts jordebok har sitt navn etter erkebiskop Aslak (1428-1450) som tidlig på 1430-tallet tok initiativ til denne oversikten over jordeiendommer og tilhørende økonomiske opplysninger i områdene Trøndelag, Nord-Vestlandet og Nordland.
Literacy-begrepet blir av mange forskere kritisert for å være utsatt for overforbruk. De mener konsekvensen av dette overforbruket er at literacy har blitt et innholdsløst begrep som tilfører forskninga lite nytt. For å unngå å havne i denne fella, definerer jeg literacy ut ifra en smal og en bred tilnærming, i tillegg til at jeg setter literacyen i sammenheng med filologien. På den ene sida kan man se literacy som en instrumentell ferdighet som handler om det å kunne lese og skrive. Dette er den smale tilnærminga. I motsatt ende finner vi den brede tilnærminga, som definerer literacy som en mentalitet om relasjonen mellom kultur, samfunn og tekstbruk. Analysen følger en literacy-modell som tar for seg de tre stegene i utviklinga av et tekstsamfunn. Modellen starter med det førlitterære og muntlige, for så å beskrive skriftsamfunnet etter overgangen fra muntlig til skriftlig organisering. Til sist vektlegger modellen de sosiale konsekvensene denne overgangen ga. Denne trestegsmodellen harmonerer godt med de tre forskningsspørsmålene jeg har definert.
Jordeboka er skrevet på norrønt med enkelte innslag av latin. Man veit at den var i bruk hos erkesetet i om lag 100 år, og en rekke seinere innførsler både i hovedteksten og som innlagte sedler, vitner om at dette var en nyttig administrasjonstekst som stadig blei oppdatert. Jordebokas oppføringer om landskyld, en rekke avgifter og bøter, og eiendommer som av ulike grunner skifta eier, tyder på at menneskene og samfunnet blei satt inn i et forutsigbart og rettsgyldig system. Dette grundig organiserte systemet lot seg gjennomføre ved hjelp av skrift. Den største sosiale konsekvensen som følge av dette, var at menneskene i bruksområdet til Aslak Bolts jordebok inngikk i en tekstlig offentlighet. I denne tekstlige offtentligheten eksisterte det et skille mellom litterate og illitterate. Likevel har man god grunn til å tro at også illitterate kunne dra nytte av tekst, fordi de på en indirekte måte kunne delta i literacy-samfunnet. | nb_NO |
