Rule-following, reference, and conceptual engineering

Abstract

Sammendrag

Hva er det som gir ordene i språket deres betydning? Har det å gjøre med våre indre bevissthetstilstander eller er betydning eksternt bestemt av det sosiale eller fysiske miljøet vi befinner oss i? Mye nyere forskning i feltet språkfilosofi, som min avhandling er et bidrag til, har tatt for seg disse spørsmålene.

Ifølge én teori er det våre språkbruksmønstre som avgjør ords betydning. Å mene katter med ordet «katt» er å ha en tendens til å bruke det om katter. Imidlertid er dette synet problematisk, fordi de aller fleste mennesker hverken er disponert til å bruke «katt» om alle katter, ei heller om kun katter, selv om de forstår ordet fullt ut. I avhandlingen foreslår jeg en måte å løse dette problemet på, ved å ta i bruk taleres disposisjoner til å korrigere egen språkbruk.

Ifølge en annen teori er betydning bestemt av det eksterne miljøet talere befinner seg i, snarere enn deres indre tilstander. To talere befinner seg på tilsynelatende identiske planeter. Den eneste forskjellen er at i verden 1 består det vannlignende stoffet av H2O, mens i verden 2, består det av et annet stoff, XYZ. En intuisjon mange filosofer har hatt er at for taleren i verden 1 refererer «vann» kun til H2O, og ikke XYZ, og omvendt for taleren i verden 2. I en av artiklene har vi testet hvorvidt dette synet stemmer med menneskers dagligdagse språkbruk

Summary

What gives words their meanings? Is it our internal mental states or is it the external physical or social environment? A lot of recent research in the field philosophy of language, to which this thesis contributes, is concerned with such questions.

According to one theory, meaning is determined by speakers’ usage patterns. To mean cats by «cat» is to be disposed to apply it to cats. However, this view is problematic, given that most competent speakers are neither disposed to use «cat» for all cats, and neither for only cats. To solve this problem, I suggest we should consider also speakers’ dispositions to correct their own usage, in light of new information about the world.

According to another theory, it is the physical environment speakers inhabit that gives words their meanings. Imagine two speakers who inhabit similar looking environments. The only difference is that in world 1, the watery looking stuff has chemical composition H2O, while in world 2 it has the chemical composition XYZ. An intuition shared by many philosophers is that for the speaker in world 1, «water» refers to H2O only, and vice versa for the speaker in world 2. In one of the articles, we have tested whether these judgments are shared also by lay speakers.