English infixation in Norwegian L2 speakers

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker om Norske L2 Engelsk brukere kan bedømme ekspletiv infiksering, banneord i andre ord, som den naturlige fan-fucking-tastic og den unaturlige fa-fuckin-ntastic. Flere forfattere har forsøkt å formulere en standard regel som beskriver denne prosessen, med en videreutvikling og forenkling etter hvert som den underliggende prosessen blir koblet til ordets trykk-mønster, trykk-nivå og teorien bak metrisk fonologi. Vi vil også se om vi kan finne ut hvor denne regelen kommer fra, og om det er en regel som er spesifikk til produksjonen av ekspletiv infiksering eller om prosessen er generelt koblet til prosodien til det Engelske språket.

Data ble samlet inn fra 120 Norske deltagere og 20 Engelske deltagere som svarte på en innledende spørreundersøkelse for kontroll data, og deretter sendt videre til en av fire spørreundersøkelser med randomisert rekkefølge på 32 ord delt inn i fire kategorier etter ordenes spådde naturlighet, hvor deltagerne skulle bedømme ordene naturlig eller unaturlig ved bruk av 7-poeng Likert skala oppgaver. Poengene ble deretter omgjort til z-score

Resultatene viser at Norske deltagere har evnen til å bedømme ordene korrekt i henhold til den spådde naturligheten, og at denne evnen ikke er koblet til nivået på deltagerens utdanning, timer hver uke brukt på å snakke og skrive engelsk, heller ikke frekvensen for bruk av banneord. Isteden virker denne evnen til å være koblet til Engelsk ferdighet som nesten alle Norske deltagere har. Denne ferdigheten gir deltagerne tydeligvis en Engelsk prosodi prosess koblet til trykk-mønster på ord, som de bruker for å bedømme ekspletiv infiksering, istedenfor en regel som er spesifikk for ekspletiv infiksering.

This thesis examines if Norwegian L2 English speakers can correctly judge expletive infixations, swearwords inside other words, such as the natural fan-fuckin-tastic and the unnatural fa-fuckin-ntastic. Several authors have attempted to formulate a standard rule which describes this process, with a subsequent evolution and simplification as the underlying process is connected to word stress patterns, stress levels and the theory of metrical phonology. We will also see if we can determine where this rule comes from, and if it is a rule which is specific to the production of expletive infixations or if the process is generally conditioned by the prosody of the English language.

Data was gathered from 120 Norwegian participants and 20 English participants who answered an introductory questionnaire for control data and was then sent to one of four randomised word order questionnaires for judging 32 words divided into four categories by their predicted acceptability, using individual 7-point Likert scale tasks. Word ratings were then z-scored.

The results show that Norwegians do possess the ability to correctly judge the words by their predicted acceptability, and that this ability is not connected to level of education, number of hours spent speaking or writing English per week, nor the frequency of swearword usage. Instead, it is reasonable to connect this ability to the general English proficiency which almost all Norwegians have. This is seemingly what instils an English prosodic process related to stress patterns of words which participants utilize to judge expletive infixations, instead of a specific rule of expletive infixation.