| dc.description.abstract | Sammendrag
Romanske språk har klitiske pronomen. Det disse pronomenene har til felles er at de knytter seg til verbet og har en helt annen syntaktisk distribusjon enn sterke (ikke-verbbundne) pronomen, noe som gjør dem vanskelig å beskrive innenfor en formell syntaktisk teoriramme. I ph.d.-avhandlingen min har jeg undersøkt det klitiske pronomenet en i fransk nærmere, både fra et syntaktisk perspektiv og fra et tilegnelsesperspektiv.
Jeg har studert tilfeller der en pronominaliserer ubestemte og kvantitative nominalfraser. Disse strukturene karakteriseres av stor kompleksitet, ettersom en kan pronominalisere deler av nominalfrasen og så flytte over på verbet, mens andre deler av den pronominaliserte nominalfrasen står igjen etter verbet. Jeg argumenterer for en analyse som identifiserer hvilke nominale strukturer og syntaktiske prosesser som er involvert i en-pronominaliseringen, og som gjør rede for hvorfor en hekter seg på verbet.
Tilegnelsesstudien min viser at bruken av en er svært utfordrende for norske innlærere av fransk. Dette fører til at en ofte ikke er til stede i produksjonen til innlærerne eller at den feilaktig erstattes med akkusativpronomen. I arbeidet mitt har jeg identifisert både syntaktiske og pragmatiske faktorer som skaper problemer i innlæringsprosessen.
Fra et syntaktisk og semantisk ståsted vil forskningen min kunne bidra til større forståelse av nominalstruktur i fransk og forholdet mellom nomen og pronomen, og samtidig belyse et relativt lite utforsket område innen forskingen på L2-tilegnelse av klitiske pronomen.
Summary
Romance languages have clitic pronouns. A common characteristic of these pronouns is that they attach to the verb and have a completely different syntactic distribution compared to strong (non-clitic) pronouns. This fact makes them very challenging to analyze within formal syntax. In my PhD thesis I have examined the clitic pronoun en in French, both from the perspective of syntax and that of second language acquisition (L2).
I have focused on cases where en pronominalizes indefinite and quantitative nominals. These structures are characterized by considerable complexity, as en can pronominalize parts of the nominal while other parts of the same nominal remain in a postverbal position. I argue for an analysis that identifies which nominal structures and syntactic processes are involved in en-pronominalization, and which explains why en attaches to the verb.
The L2 acquisition study shows that the use of en is very challenging for Norwegian learners of French, demonstrated by the fact that en is often absent in their production data or erroneously replaced with accusative clitic pronouns. In my work I have identified both syntactic and pragmatic factors that cause problems in the acquisition of en.
From a syntactic and semantic point of view, my research contributes to the understanding of the structure of nominals in French and their relationship to pronouns, and it also provides insights into the lesser studied area of L2 acquisition of indefinite and quantitative clitic pronouns. | en_US |
