Derridas lesning av Rousseau

Abstract

Denne oppgava er et forsøk på å forstå Derridas overordnede prosjekt: dekonstruksjon, samt hans lesning av Roussau på gjennom en nærlesning av De la grammatologie. Oppgava begynner med en redegjørelse av det som startet som en estetisk fascinasjon med Derrida, for å så først beskrive det overordnede prosjektet gjennom fokuset på raffinering, apori og paradoks, for å så se hvordan disse begrepene gjør seg gjeldene for hans lesning og pro-sjekt. Deretter skiftes det fokus til Derridas lesning av Rousseau i De la Grammatologie an-nen del, spesielt Rousseau som et uttrykk for en singular situation slik Derrida ser det, sup-plementbegrepet som karakteristisk for den logosentriske epoken, og hvordan dette sup-plementets logikk gjør seg gjeldende i epoken. Til slutt en redegjørelse for hvorfor skrift blir sett på som et farlig supplement, i at det truer det den vestlige metafysiske tradisjon i det det er en logosentrisk tradisjon.

The project of this thesis is to understand Derrida’s overarching project: deconstruction, as well as his reading of Rousseau in Of Grammatology (De la grammatologie). The text begins with an account of what started as an aesthetic fascination with Derrida. I then go on to ex-plain the overarching project of Derrida through such terms as refinement, aporia and par-adox, to then show how these concepts apply to his project and his reading of Rousseau. The focus then shifts to Derridas reading of Rousseau in Of Grammatology’s second part, espe-cially how Derrida finds in Rousseau a singular situation, how the term supplement is char-acteristic of the entire logocentric epoch, and how supplementarity, or the logic of the sup-plement, is applicable. Lastly, an explanation as to why Rousseau sees writing as “That Dan-gerous Supplement”, in that it threatens the entire western metaphysical tradition as a logocentric tradition.