Sikkerhet innen havbruk til havs
Abstract
Hensikten med denne rapporten er å undersøke om de risikoreduserende tiltakene vi ser i dagens tradisjonelle oppdrettsnæring kan overføres til den nye havbruksnæringen, med beliggenhet i mer eksponerte farvann. Her adresseres det tre forskningsspørsmål som har til hensikt å operasjonalisere problemstillingen som er valgt: i) Hvilke nåværende tiltak brukes for risikohåndtering i den fjordbaserte havbruksnæringen? ii) Hvilke nye risikomomenter vil man se i eksponerte farvann? iii) Har menneskelige faktorer mye innvirkning på risikohåndteringen?
For å besvare forskningsspørsmålene er det tatt utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming, der grunnlaget for rapporten har blitt dannet av en litteraturstudie og eksisterende rapporter med høy reliabilitet. I tillegg til dette er det gjennomført to intervjuer med relevante aktører innenfor den tradisjonelle oppdrettsnæringen, men også den nye havbruksnæringen i eksponerte farvann. Til tross for at det allerede finnes en rekke studier og rapporter om risiko i maritime næringer, er det fortsatt lite eksisterende forskning på hvordan risiko vil håndteres i et så nytt segment som havbruk til havs. Oppgavens funn indikerer at det eksisterer en rekke risikoreduserende tiltak i dagens oppdrettsnæring, som man ser har sammenheng med tiltakene i andre risikofylte næringer.
Med bakgrunn i statistikk over uønskede hendelser og ulykker i næringen kan det derimot se ut til at de risikoreduserende tiltakene ikke har god nok effekt, da næringen fortsatt anses som en av Norges farligste næringer. Videre viser funnene at det særlig under risikoreduserende tiltak, er risikoanalyser og sikker-jobb-analyser som brukes aktivt som verktøy, samt det ser ut til at næringen er opptatt av riktig opplæring og kompetanse i de aller fleste arbeidsoperasjoner. Samtidig som disse tiltakene ser ut til å være velfungerende, belyser både litteraturstudiet og intervjuer at menneskelige faktorer er et svært viktig tema, ettersom menneskelige vurderinger og risikopersepsjon ligger til grunn i alle avgjørelser som tas.
Oppsummert er det dannet et grunnlag fra resultatdelen og drøftingen som indikerer at man kan lære fra den fjordbaserte oppdrettsnæringen, selv om næringen enda har klare og tydelige utfordringer når det kommer til antall uønskede hendelser og rapporterte arbeidsulykker. I tillegg til eksisterende risikovurdering, virker det som opplæring- og kompetansedelen i den fjordbaserte oppdrettsnæring har visse forutsetninger til å kunne videreføres, med forbehold om at alt må tilpasses en ny hverdag med større dimensjoner. The purpose of this report is to investigate whether existing risk-reducing measures in today’s traditional aquaculture industry, can be transferred to the new aquaculture industry located in more exposed waters. Three research questions is addressed with the intention to operationalize the topic question: i) What current measures are used for risk-management in the fjord-based aquaculture industry? ii) What new risk factors will be seen in exposed waters? iii) Do human factors have a lot of impact on the risk management?
In order to answer the research questions, a qualitative approach has been used, where the basis for the report has been formed by a literature study and existing reports with high reliability. In addition to this, two interviews have been conducted with relevant actors within the traditional aquaculture industry, but also the new aquaculture industry in exposed waters. Even though there are already several studies and reports on risk in maritime industries, there is a small amount of already existing research on how risk will be managed in such a new segment as aquaculture at rougher seas. The report’s findings indicate that several risk-reducing measures exists in today's aquaculture industry, which are seen to be related to the measures in other risky industries.
Based on the statistics on undesirable incidents and accidents in the industry, however, it may appear that the risk-reducing measures do not have a sufficient effect, as the industry is still considered one of Norway's most dangerous industries. Furthermore, the findings show risk analyses and safe-job analyses are actively used as tools in risk management, as well as it seems that the industry is concerned with the right training and expertise in most work operations. While these risk-measures appear to be well functioning, both the literature study and the interviews shed a light on the fact that human factors are a very important topic, as human assessments and risk perception are the basis for all decisions made.
In summary, the basis formed from the results and the discussion indicates that one can learn from the fjord-based aquaculture industry, even though it still has clear challenges when it comes to the number of undesirable incidents and reported work accidents. In addition to the existing risk assessment, it seems that the training and competence part of the fjord-based aquaculture industry has certain prerequisites for being able to be transferred further, subject to the fact that everything must be adapted to a new everyday life with larger dimensions.