| dc.description.abstract | Når store cruiseskip ligger til kai, slipper de ut store mengder med skadelige stoffer, som er med på å forurense områdene i og rundt havnen. Ved å benytte landstrøm som energikilde, vil dette bidra til mindre utslipp for miljøet i og rundt havnene.
Landstrøm kan anses for å være en klimavennlig tilførsel av energi til skip som ligger i havn. Flere havner er i gang med arbeidet, og noen kan allerede tilby landstrøm til cruiseskip. I 2018 gikk 13 norske havner sammen om å utarbeide en viljeserklæring hvor flere krav stilles til cruisenæringen. I ett av punkene vises det til at cruiseskip som ligger til havn i Norge, skal benytte seg av landstrøm innen 2025 (Larsen, 2019).
I denne bacheloroppgaven har det blitt gjort et forsøk etter beste evne, på å finne ut hva som er de potensielt største utfordringene knyttet til landstrøm mot cruisenæringen, og hvordan disse eventuelt kan løses i prosjektsammenheng med flere aktører og interessenter. I oppgaven som benytter seg av kvalitativ metode, ble det tatt utgangspunkt i fem informanter tilknyttet ulike selskaper med kompetanse og erfaring innenfor temaet. På bakgrunn av dette ble det gjennomført fem dybdeintervju. Hovedgrunnen for valget om å benytte dybdeintervju, var å prøve å få frem så mange synspunkter, meninger og aktuelle utfordringer som mulig. I tillegg ga bredden av intervjuobjekter svar på om det var en felles forståelse av hvilke utfordringer som var mest aktuelle, eller om det var en større spredning i hva som ble oppfattet som de største utfordringene. Selv om overordnet sett kan det anses for å være det samme målet alle arbeider mot, i form av å kutte utslipp og skape en mer bærekraftig maritim industri.
Deler av funnene fra de kvalitative dybdeintervjuene viste seg å være ganske oppsiktsvekkende. Blant annet kom det frem at store cruiseskip som ligger til kai, har et betydelig utslipp, selv om skipet er koblet på landstrøm. Hvor mye var vanskelig å beregne, da dette var informasjon informanten mente det var lite allmenn kunnskap rundt foreløpig.
I prosjektsammenheng viste det seg at grunnen til at slike prosjekter ofte strekker ut i tid, handler om hvordan ulike aktører prioriterer prosjektet. Det kom frem at flere var mer opptatt av sine arbeidsoppgaver i selskapet, i motsetning til sin rolle i prosjektet, som kan være noe av grunnen til at slike prosjekter ofte strekker ut i tid. Samtidig viste det seg også å være svært hensiktsmessig å ha kjennskap til prosessen fra tidligere. Både ved behandling av søknad til Enova, men også selve byggingen av anleggene. Tiden det tok å gjennomføre arbeidet med søknaden, ble redusert fra et halvt år, til bare noen uker grunnet tidligere erfaring. Dette demonstrerte viktigheten gjennom de fordelene det bringer med seg å ha vært igjennom en lignende prosess tidligere.
Det viste seg å være flere utfordringer knyttet til landstrømsanlegg mot cruiseskip. Flere informanter var inne på temaet rundt nettkapasitet. Noen steder kunne strømmen allerede være tilgjengelig, mens andre kunne se seg nødt til å bruke enorme beløp, hvor disse ble rettet mot å få store nok mengder strøm ned til lokasjonen for anlegget. Dette før selve byggingen av anlegget fant sted, noe som bidro til å gjøre den totale investeringen større.
Noen av løsningene som ble presentert dreide rundt de ulike aktørene og deres interesse for anlegget. Med dette menes at det var nødvendig å skape en sambruk av den totale effekten som finnes i slike anlegg. På den måten kunne kostnaden på prosjektet fordeles på flere aktører, da flere kan ha interesse for at et slikt anlegg etableres.
I tillegg viste det seg at insentivene for at cruiseskip skal benytte seg av landstrøm ikke anses for å være sterke nok. Fra Norges side har flere tiltak blitt utviklet, blant annet i form av viljeserklæringen og utviklingen av EPI-indeksen. Spørsmålet det kan være verdt å stille seg er hvor stor påvirkningskraft slike tiltak utviklet i Norge vil ha, mot en global aktør som cruisenæringen. Tall fra 2019 viser at Norge innehar en global markedsandel på 0,5 prosent, hvor USA er den klart største aktøren med en markedsandel på 46 prosent (Epinion, 2019, s. 4). En slik fremstilling kan vise viktigheten av å rette fokuset mot de krav som settes i europeisk og internasjonal sammenheng, i motsetning til de som blir utarbeidet nasjonalt. Samtidig kan det være viktig at land som Norge går foran som et eksempel til etterfølgelse. | |
| dc.description.abstract | When large cruise ships are docked at port, they release large quantities of greenhouse gases, which is contaminating the areas in and around the ports. By using shore power as energy source, the contamination will decrease.
Shore power can be seen as a climate friendly supply of energy to cruise ships in ports. Several ports have already started the work, and some can already offer shore power to cruise ships. In 2018 thirteen Norwegian ports came together, forming a will declaration where several demands were put towards the industry. One of the demands is that cruise ships who are docked in Norwegian ports, are obligated to use shore power within the year of 2025 (Larsen, 2019).
This bachelor thesis aims to find out what the biggest challenges are towards supplying cruise ships with shore power, and how these can be solved in projects with other actors and stakeholders. The thesis took base in five informants connected to five different companies, where all the informants had both experience and knowledge around the subject. It was decided to use in-depth interview with each informant. The main reason for using in-depth interview was to try to get as many views, opinions, and challenges towards shore power to the cruise industry as possible. In addition, the number of informants, gave answers to whether there was a common sense around the challenges, or if there was a larger spread. Although there are challenges, the main goal can be seen as the same for anyone involved, in terms of cutting emissions to create a more sustainable maritime industry.
Parts of the findings from the in-depth interviews turned out to be quite interesting. Among other things it revealed that large cruiseships docked in port, using shore power as their energy source, had some significant emissions. Although they are connected to shore power. How large the emissions were could not be pinpointed, as the informant mentioned that for the time being, there was not much available information regarding the subject.
In project context it turned out that the reason as to why this type of project often extends, is related to how different stakeholders prioritize the project. It turned out that some participants were more focused on work tasks regarding their daily operations, rather than finishing the project.
Regarding the appliance prosess towards Enova, it was showned that previous experience was a key factor towards the time spent. The time it took from finishing the application was abbreviated from six months to two weeks. This showed the importance of having some previous experience.
In regards towards supplying shore power to the cruise industry, it turned out to be quite challenging. Several informants mentioned network capacity. At some locations the capacity could be avalible, however others would need to spend huge amounts to gain the required capacity. The reason being long distances between the shore power facility and the harbour. Supplying electricity would be a requirement before the actual building of the facility could start.
Some of the solutions that were presented, turned towards the different stakeholders and their interest for the facility. To maximize available capacity of the shore power instalment, it was deemed necessary to co-use the total capacity. By doing this the cost of the project could be shared between several stakeholders, who could have an interest in the building of these kinds of facilities.
In addition, it turned out that the incentives towards the cruise indstry, regarding use of shore power in port were insufficient. Norway as a country has developed several different measures, among other things the will declaration, and the EPI-index. A question that may be worth asking is how large influence these kinds of measures will have, towards a big global industry. Numbers from 2019 show that Norway has a market share of 0,5 percent, while The United States has a market share of 46 percent (Epinion, 2019, s. 4). This representation indicates the importance of focusing towards European and international demands, in comparison to Norwegian demands. At the same time, it can be important for countries as Norway, to lead as an example to follow. | |
