| dc.description.abstract | Sammendrag
Utgangspunktet for å skrive denne oppgaven var en nysgjerrighet rundt hvilke prosesser som settes i gang når noe nytt skal inn i skolen. Jeg tok utgangspunkt i et opplæringsprogram for skoleledere og ønsket å få en forståelse for min subjektive oppfatning av at en felles skolering av et utviklingsarbeid ender opp i ulik praksis i skolene.
I denne masteroppgaven presenteres en studie som har undersøkt hva som skjer fra opplæring til praksis i skolen ved hjelp av en kvalitativ kasusstudie av fem skoler som var med i etablering av Skolens innsatsteam mot mobbing (SIM). Etablering av SIM er et opplæringsprogram fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger som skal gi skolene et verktøy i arbeidet med kapittel 9A i opplæringsloven. Dette varsler også den nye regjeringen i Hurdalsplattformen (2021). De vil:
«Forsterke førebygginga av mobbing og læringsmiljøutfordringar, blant anna ved å gjennomføre eit breitt kompetanseutviklingsprogram for tilsette i skulen og krav om beredskapsteam mot mobbing.
Gjennomgå kapittel 9A i opplæringslova i dialog med partane i skulen, slik at rettstryggleiken til både elevar og lærarar blir varetatt på ein betre måte» (Hurdalsplattformen, 2021 s 55).
Begrepet SIM blir brukt i oppgaven i ulike sammenhenger. Det overordnede opplæringsprogrammet heter Skolens innsatsteam mot mobbing. Videre skal skolene etablere lokale innsatsteam mot mobbing, dette betegner jeg som SIM-team i oppgaven. Jeg viser til SIM-skolering som både alle ansatte, skoleledere, PPT, og SIM-teamene har hatt. Når jeg omtaler programmet så bruker jeg betegnelsen SIM.
Skolen er påvirket er av indre og ytre krefter. Å innføre nye elementer i skolen er ofte et komplekst arbeid der en må ta hensyn til mange ulike faktorer. En faktor er at en må ta stilling til de ulike forholdene som tidsbruk, økonomi, inkludering av alle i en organisasjon samt skape motivasjon og engasjement for arbeidet. En annen faktor en ofte kan glemme er å sette søkelys på tidligere erfaringer av hva som virker og ikke virker når en skal implementere et nytt utviklingsprosjekt i skolen. I en samtale med Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, ba han meg reflektere over spørsmålene; «Av alt det lærerne lærer- hva er det som kommer elevene til gode? Er det noen hensikt å iverksette nye ting inn i skolen, dersom ikke sluttbrukerne, altså elever og foresatte merker det? Da er vel egentlig arbeidet forgjeves, eller?» Etter samtalen ble bevisstgjøringen tydeligere. Iverksetting av en endring skal ha en hensikt og den skal komme sluttbruker til gode. I dette tilfellet skal det føre til et verktøy som kommer elever og skole til gode.
God skoleledelse handler blant annet om evnen til å innføre nye ideer, metoder og arbeidsmåter til en ny og bedre praksis inn i egen skole. Kommunene har alle ulike måter å løse dette på. «Trass i at ein har kunnskap om kva faktorar som er nødvendige for å lukkast, er det ingen enkle løysingar»: (Ertesvåg s 151). Det hevdes ofte at skoleledere ser for lite til forskning og teori når de utøver ledelse. Qvortrup (2012) sier det på denne måten «Problemet for skolesystemet er ikke at vi mangler kunnskap om hvordan vår skole kan bli bedre. Problemet er at den forskningsbaserte kunnskapen vi har ikke blir anvendt». Som skoleleder kan en oppleve at endringer møtes på ulike måter i arbeidet med utvikling og implementeringer i skolen. Den ene frustrasjonen kan til tider være oppgaver en blir «påtvunget» uten at en har fått et eierskap til hva – hvordan - hvorfor. Videre kan det være at en opplever at dette arbeidet en er pålagt å utøve ikke blir etterspurt. Eller som en ofte hører: «Skal vi begynne med noe nytt nå igjen?» «Ledere må ha både vilje, kompetanse og mot til å initiere utviklingsarbeid» (Colbjørnsen, 2015) i en hverdag med indre og ytre påvirkninger.
Når skoleledere lykkes i et endringsarbeid og de merker endringene både på lærerrommet og i klasserommene har de oppnådd noe ifølge samtalen med Peder Haug; «Læring eller endring er viktig når den kommer elevene til gode». Gjennom denne studien ser jeg at rektorene er positive til SIM, men det i seg selv er ikke nok til at det er enkelt å implementere dette eller andre program inn i en etablert praksis. Selv små endringer i skolen tar tid å få på plass. I det videre arbeid med SIM, eller som Hurdalsplattformen gir føringer om, at skolene skal ha beredskapsteam mot mobbing, må det gis rom til å videreutvikle dette arbeidet slik at skolene kan tilpasse endringene med et profesjonelt pedagogisk skjønn.
Ved hjelp av denne kasusstudien ønsker jeg å se på om det har skjedd en endring i skolene gjennom deltakelse i opplæringsprogrammet i SIM. | |
| dc.description.abstract | Summary
The starting point for writing this thesis was a curiosity about which processes are set in motion when something new is to enter the school. I took as my starting point a training program for school leaders and wanted to gain an understanding of my subjective perception that a joint schooling of a development work ends up in different practices in the schools.
This master's thesis presents a study that has investigated what happens from education to practice in school using a qualitative case study of five schools that participated in the establishment of the School's response team against bullying (SIM). Establishment of SIM is a training program from the Learning Environment Center at the University of Stavanger that will give schools a tool in the work with Chapter 9A of the Education Act. This also announces the new government in the Hurdal platform (2021). They will:
«Strengthen the prevention of bullying and learning environment challenges, among other things by implementing a broad competence development program for school staff and requirements for emergency preparedness teams against bullying. Review Chapter 9A of the Education Act in dialogue with the parties in the school, so that the legal security of both pupils and teachers is taken care of in a better way”(Hurdalsplattformen, 2021 p. 55).
The term SIM is used in the thesis in various contexts. The overall training program is called the School's response team against bullying. Furthermore, the schools will establish local response teams against bullying, this I describe as a SIM team in the task. I refer to SIM training that all employees, school leaders, PPT, and SIM teams have had. When I mention the program, I use the term SIM.
The school is affected by internal and external forces. Introducing new elements in school is often a complex task where one has to take into account many different factors. One factor is that one must take a position on the various conditions such as time use, finances, inclusion of everyone in an organization and create motivation and commitment to the work. Another factor one can often forget is to shed light on previous experiences of what works and what does not work when implementing a new development project in school. In a conversation with Peder Haug, professor of pedagogy at Volda University College, he asked me to reflect on the questions; «Of all that the teachers learn - what is it that benefits the students? Is there any intention to implement new things in the school, if not the end users, ie students and parents notice it? Then the work is really in vain, isn't it? » After the conversation, the awareness became clearer. Implementing a change must have a purpose and it must benefit the end user. In this case, it should lead to a tool that benefits students and school.
Good school management is, among other things, about the ability to introduce new ideas, methods and working methods for a new and better practice into one's own school. The municipalities all have different ways of solving this. "Despite the fact that one has knowledge of what factors are necessary to close, there are no simple solutions": (Ertesvåg p. 151). It is often claimed that school leaders pay too little attention to research and theory when exercising leadership. Qvortrup (2012) says it this way «The problem for the school system is not that we lack knowledge about how our school can be better. The problem is that the research-based knowledge we have is not used. As a school leader, one can experience those changes are met in different ways in the work with development and implementations in the school. One frustration can at times be tasks one is "forced" without having gained ownership of what - how - why. Furthermore, it may be that one experiences that this work one is required to perform is not in demand. Or as one often hears: "Shall we start with something new now again?" "Leaders must have the will, competence and courage to initiate development work" (Colbjørnsen, 2015) in an everyday life with internal and external influences.
When school leaders succeed in a change work and they notice the changes both in the teacher's room and in the classrooms, they have achieved something according to the conversation with Peder Haug; "Learning or change is important when it benefits students." Through this study, I see that the principals are positive about SIM, but that in itself is not enough to make it easy to implement this or other programs into an established practice. Even small changes in school take time to put in place. In the further work with SIM, or as the Hurdal platform provides guidelines, that the schools should have emergency teams against bullying, space must be given to further develop this work so that the schools can adapt the changes with a professional pedagogical judgment.
With the help of this case study, I want to look at whether there has been a change in the schools through participation in the training program in SIM. | |