Sosiale relasjoner og skoleprestasjoner i minoritetsspråklige jenters og gutters skolehverdag. En kvalitativ studie.

Abstract

Sammendrag

I denne masteroppgaven presenterer jeg et bilde av minoritetsspråklige jenters og gutters skoleliv. Studien sentreres rundt videregåendeskoleelevers opplevelse av støtte fra lærere, foreldre og medelever, samt graden av ensomhetsfølelse og karaktersnitt. Studiens funn dannes på bakgrunn av gjennomførte statistiske analyser, samt tidligere empiriske undersøkelser og relevant teori.

Kvantitativ rådata som anvendes i oppgaven ble innsamlet høsten 2015 som en del av et stort forskningsprosjekt kalt Livet i skolen. Livet i skolen var et longitudinelt prosjekt ledet av en forskergruppe tilhørende NTNU (og i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune). Livet i skolen ble basert på bekvemmelighetsutvalg blant skoler i tidligere Sør-Trøndelag. Utvalget i min studie består av ca. 2500 elever og ble under analysearbeidet delt i underkategorier som minoritetsspråklige/majoritetsspråklige, jenter/gutter og elever med opphav i ulike landgrupper.

Kort oppsummert viser resultatene fra de bivariante statistiske analysene at alle undersøkte elevgrupper i min studie har det rimelig bra på skolen. På samme tid observeres det statistisk signifikante forskjeller på gruppenivå. Hovedfunnene fra undersøkelsen viser at minoritetsspråklige jenter har betydelig dårligere karaktersnitt enn majoritetsspråklige jenter. Minoritetsspråklige gutter skårer dårligere enn gutter fra majoritetsgruppa, men gapet mellom karaktersnittene er mindre enn i jentegruppa.

Minoritetsspråklige gutter viser seg å oppleve mer ensomhet i skolen enn gutter fra majoritetsgruppa. Statistiske observasjoner i denne studien indikerer at minoritetsspråklige gutter opplever mer ensomhet enn jenter fra minoritetsgruppa. Dette er interessant sett i sammenheng med at statistikkene viser at minoritetsspråklige gutter er den gruppa der flest dropper ut av videregående skole.

Ved tredeling av utvalget: Norge, EU, etc., Afrika, Asia, etc. ser vi at elever fra Afrika, Asia, etc., har dårligst gjennomsnittsskåre på faglige prestasjoner – dette sammenlignet med begge øvrige landsgrupper. Elever fra denne gruppa rapporterer også minst foreldrestøtte. Elever med norsk som morsmål rapporterer å ha mottatt mest foreldrestøtte.

Analyseresultatene viser også at, til tross for høye verdier på oppgitt støtte fra lærer og gode faglige prestasjoner, opplever elever fra EU, etc. mest ensomhet og minst medelevstøtte. Sammenhengen mellom den opplevde ensomheten hos elever fra EU, etc. og elever med kun norsk som morsmål kan anses som betydelig.

Det er meget liten - og statistisk insignifikant - forskjell på minoritetsspråklige- og majoritetsspråklige elevers opplevelse av lærerstøtte.

Kvantitative funn ble i denne avhandlingen tolket med utgangspunkt i teorier som sosial konstruktivisme, kritisk postkolonialisme og interseksjonalitet. Tardy’s, Maslov’s, Bronfenbrenner’s og Biesta’s modeller ble i avhandlingen anvendt til å forklare noen observerte sammenhenger og mulige årsak-virkning forhold.

Undersøkelsen kan sees på som en oppfordring til mer forskning på samme område, samt til etterprøving av presenterte funn.

Abstract

In this master's thesis I present a picture of the school life of minority language girls and boys. The study is centered around high school students experience of support from teachers, parents and fellow students, as well as the degree of loneliness and grade point average. The study's findings are formed on the basis of conducted statistical analyzes as well as previous empirical analyzes and relevant theory.

Quantitative raw data used in the thesis was collected in the autumn of 2015 as part of a large research project called Life in school. Life in school was a longitudinal project led by a research group belonging to NTNU (and in collaboration with Trøndelag County Municipality). Life in the school was based on convenience selection among schools in the former Sør-Trøndelag. The sample in this study consists of approximately 2,500 students and was during the analysis work divided into subcategories such as minority language / majority language speakers, girls / boys and students with origins in different country groups.

In short, the results from the bivariate statistical analyzes show that all the surveyed student groups in my study are doing reasonably well at school. At the same time, statistically significant differences are observed at group level. The main findings from the survey show that minority language girls have significantly lower grade points than majority language girls. Minority-language boys score worse than boys from the majority group, but the gap between the grade points is smaller than in the girl group.

Minority-language boys turn out to experience more loneliness in school than boys from the majority group. Statistical observations in this study indicate that minority-language boys experience more loneliness than girls from the minority group. This is interesting in the context of the statistics showing that minority-language boys are the group where most drop out of upper secondary school.

When the sample is divided into three parts: Norway, the EU, etc., Africa, Asia, etc., it turns out that students from Africa, Asia, etc., have the worst average score on academic performance - this compared with both other national groups. Students from this group also report the least parental support. Pupils with Norwegian as their mother tongue report having received the most parental support.

Analysis results also show that despite high values of stated support from teachers and good academic performance, students from the EU, etc. experience the most loneliness and least fellow student support. The connection between the perceived loneliness of students from the EU, etc. and students with only Norwegian as their mother tongue is considered significant.

There is very little - and statistically insignificant - difference between minority language and majority language students' experience of teacher support.

Quantitative findings in this dissertation were interpreted on the basis of theories such as social constructivism, critical postcolonialism and intersectionality. Tardy's, Maslov's, Bronfenbrenner's and Biesta's models were used in the dissertation to explain some of the observed relationships and possible cause-effect conditions.

This study can be seen as a call for more research in the same area, as well as for verification of presented findings.