Trauma and Heterotopia in Nineteen Eighty-Four and The Handmaid’s Tale

Abstract

Denne masteroppgaven argumenterer for at traume og vold er avgjørende for at de totalitære samfunnene beskrevet i George Orwells Nineteen Eighty-Four (1949) og Margaret Atwoods The Handmaid’s Tale (1985) skal fungere. Oppgaven ønsker å undersøke måtene traume og vold fungerer på og er legitimert i den totalitære konteksten i de to romanene. Særlig vekt er lagt på forstyrrelse av selvet gjennom en åpning av ‘et sår i sinnet’ som formulert av Sigmund Freud. Kjernebegreper i denne analysen er: det traumatiske såret, beleiringsmentalitet, revisjon og begrensning av sannhet og mening, manipulasjon av språk, propaganda, overvåkning, panoptikk og utvisking av historie og tid. Videre understreker oppgaven viktigheten av narrasjon og minne som måter å bevare og frembringe en følelse av individualitet og agens. Den argumenterer for og viser at det selv innenfor en totalitær kontekst finnes rom Michel Foucault definerer som ‘heterotopier’, hvor en rekonstruksjon av selvet kan skje, grunnet sprekker i maktstrukturen. Disse rommene tydeliggjør den iboende skjørheten og feilbarheten i den totalitære staten. Først vil oppgaven bygge et rammeverk med traume og vold som undersøker ulike teoretiske tilnærminger til de to konseptene. Deretter vil dette rammeverket bli anvendt med henseende til Orwell og Atwoods romaner, hvor nøkkelbegreper vil bli analysert og diskutert følgelig.

This master’s thesis argues that trauma and violence are crucial for the function of the totalitarian societies depicted in George Orwell’s Nineteen Eighty-Four (1949) and Margaret Atwood’s The Handmaid’s Tale (1985). The thesis seeks to examine the ways in which trauma and violence function and are legitimised in the totalitarian context of the two novels. A particular emphasis is placed on the disruption of the self through the opening of ‘a wound of the mind’ as formulated by Sigmund Freud. Key concepts in this analysis are: the traumatic wound, siege mentality, revision and restriction of truth and meaning, manipulation of language, propaganda, surveillance, panopticism and the erasure of history and time. Furthermore, the thesis stresses the importance of narration and memory as means of retaining and reshaping a sense of selfhood and agency. It argues and illustrates that even within a totalitarian context there are spaces of what Michel Foucault defines as ‘heterotopia’, where reconstruction of the self can occur due to cracks in the power structure. These spaces point out the inherent fragility and fallaciousness of totalitarianism and the totalitarian state. Firstly, the thesis establishes a framework of trauma and violence that examines different theoretical approaches to the two concepts. Consequently, this framework is applied to the novels of Orwell and Atwood, and key concepts are analysed and discussed accordingly.