| dc.description.abstract | Denne masteravhandlinga undersøker hvilken skrivekompetanse som blir etterspurt ved eksamen i norsk for yrkesfaglige utdanningsprogram. Mer spesifikt er avhandlingas problemstilling: Hvilken skrivekompetanse etterspør et utvalg eksamensoppgaver i norsk for yrkesfag? Og på hvilken måte er disse oppgavene konstruktvalide? Avhandlinga har særlig fokus på yrkesretta skriving i norskfaget, og undersøker i hvilken grad skriveoppgavene sammenfaller med konstruktet jeg har definert ut fra læreplanen - altså hva eksamen er ment å vurdere.
Datamaterialet består av tre eksamenssett i norsk utforma av Nord-Trøndelag fylkeskommune våren 2014. To av eksamenssettene er såkalte FYR-eksamener, som skal etterspørre yrkesretta og relevant skrivekompetanse innenfor utdanningsprogrammene klima-, energi- og miljøteknikk, og skogbruk. Denne typen FYR-eksamen har ikke blitt gjennomført i norskfaget tidligere. Det tredje eksamenssettet er laga for de øvrige yrkesfagene i fylket. Analysen av sammenfallet mellom konstruktet og de tre eksamenssettenes skriveoppgaver sier noe om hvilken skrivekompetanse yrkesfagelever trenger, og hvilken skrivekompetanse de blir spurt etter å vise til eksamen. Analysen gir også indikasjoner på i hvilken grad FYR-eksamen lykkes i å etterspørre yrkesretta skrivekompetanse.
Funnene viser at størsteparten av skriveoppgavene etterspør kompetanse i å organisere og lagre kunnskap, og at dette er konstruktvalid når det foregår innenfor en yrkesdiskurs. De to FYR-eksamenene etterspør skrivekompetanse innenfor en yrkesdiskurs i større grad enn hva eksamensoppgavene for de øvrige yrkesfagene gjør. Eksamensoppgavene for de øvrige yrkesfagene etterspør nesten utelukkende skrivekompetanse som først og fremst er relevant i en skolediskurs. Når intensjonen i læreplanen og fra fylkeskommunens side er å etterspørre yrkesretta skrivekompetanse, så er FYR-eksamenene konstruktvalide i større grad enn eksamensoppgavene for de øvrige yrkesfagene.
FYR-eksamenene inneholder altså mange yrkesretta skriveoppgaver. En stor del av disse skriveoppgavene framstår imidlertid som hybrider mellom yrkesfaglig og norskfaglig skriving. Funnene tyder på at man ved å anerkjenne skriving og tekster på yrkesfagenes premisser, er nødt til å gå bort fra noen sentrale sider ved det tradisjonelle norskfaget. Avhandlinga viser at yrkesretta skriving i norskfaget fører med seg en del paradokser. | nb_NO |
