Bedre enn sitt rykte - Disneys animerte kvinner som rollemodeller

Abstract

Denne oppgaven tar for seg hvorvidt Disneys animerte, kvinnelige protagonister kan sies å være gode rollemodeller for barn. Oppgaven trekker frem kritikk fra ulike Disneykritikere som Peggy Orenstein, Henry Giroux og Sarah Rothschild, som i hovedsak kritiserer protagonistenes utseende, personlighet, budskap, og deres forhold til romantikk og familie. Deres kritikk motbevises ved hjelp av tre hovedeksempler: Mulan (Mulan, 1998, Bancroft, Cook), Lilo (Lilo & Stitch, 2002, Sanders, DeBlois) og Anna (Frozen, 2013, Buck, Lee). Ved å undersøke disse filmene nærme kan en, stikk i strid med det kritikerne påstår, at Disney har hatt en stigende utviklingskurve i hvordan de presenterer kvinnelige karakterer. This master thesis asks whether Disney’s animated, female protagonists can be said to be good role models for young children. The thesis challenges the theories and criticisms voiced by Disney critics like Peggy Orenstein, Henry Giroux and Sarah Rothschild. These critics claims that all female protagonists sends negative messages, and are bad role models for children based on their looks, personalities, themes, romantic stories, and their relationships to family. This thesis proves that this is not the case by examining several of the most prominent female protagonists, and by closely analysing three of the most interesting and complex of these protagonists, Mulan (Mulan, 1998, Bancroft, Cook), Lilo (Lilo & Stitch, 2002, Sanders, DeBlois) and Anna (Frozen, 2013, Buck, Lee).