| dc.description.abstract | Denne avhandlingen har tatt for seg og diskutert kvinners roller og forhold til makt i boken Song for Eirabu: Slaget på Vigrid (2009). I boken møter vi sterke kvinneskikkelser, som i et mannsdominert samfunn ender opp med å ha tilsynelatende avgjørende roller i det politiske maktspillet. Jeg har sett på om disse kvinnene tilpasser seg eller bryter med ideologiene og normene tillagt deres samfunn, og om dette kan relateres til et moderne kvinnelig frigjøringsprosjekt. Jeg har også utforsket hvordan de kvinnelige karakterene ender opp med denne makten, og i hvor stor grad den gjør seg gjeldende.
Tematikken rundt makt, kjønn og selvrealisering kan knyttes opp til den dagsaktuelle debatten rundt kvinners rolle i samfunnet. I mediene raser likestillingsdebatten, og det avsløres fortsatt store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder lønn, respekt, holdninger og forventninger til prestasjon og rolle i samfunnet. Denne tematikken gjør seg også gjeldende i litteraturen, spesielt innen en sjanger som fantasy, som folk flest trolig ikke forbinder med et feministisk frigjøringsprosjekt. Jeg ønsket derfor å ta for meg en bok som tar opp nettopp denne problematikken, og se hvordan litteraturen brukes for å belyse temaet.
Song for Eirabu: Slaget på Vigrid er satt til et norrønt-inspirert univers, og tar utgangspunkt i an apokalyptisk profeti. Sentralt i denne profetien står tre søstre, hvorav vi blir kjent med de to eldste, Ragna og Berghitte. Søstrenes skjebner avsløres gradvis, og blir en del av utviklingen de gjennomgår som unge kvinner. Leseren får ta del i følelseslivet deres, og utfordringene de møter relatert til samfunnet, normer og andre mennesker. Boken er på mange måter en dannelseshistorie, samtidig som den preges av å være samfunnskritisk. Den viser hvordan små forskjeller, ulike utgangspunkt, andre mennesker og tilfeldigheter kan forme et menneske til det det blir.
I analysen benyttet jeg meg av nærlesing av hovedkarakterene Berghitte og Ragna, for å komme nærmere innpå kjernen i deres utvikling, og deres relasjon til omverdenen. Analysen baserte seg på Algirdas J. Greimas aktantmodell, Lis Møllers teori om rollefordelinger, samt fantasyforsker Rosemary Jacksons problematisering av «selvet» og «de andre». Innledningsvis inkluderte jeg også en analyse og vurdering av ulike anmeldelser og bloggposter som omhandler Song for Eirabu: Slaget på | nb_NO |
