| dc.description.abstract | Denne artikkelen presenter en tolkning av Emmanuel Levinas' etikk og belyser pedagogens ansvar
for barnet med vekt på kunnskapens rolle. Levinas stiller etikken i primærposisjon forut for
subjektivitetens bevissthet, overveielser og valg. Ansvaret er uvalgt og grenseløst, umulig og
nødvendig. Den Andre med sin ubegipelige, unike annerledeshet og sårbarhet, er bestemmende for
ansvaret. I det vi tolker og forstår oss på den Andre, reduserer vi den Andres særegenhet til å være
innenfor våre egne forestillinger. Den etiske bevegelsen søker ut av forestillingenes totaliteter i
retningsbestemmelsen mot den Andre. Pedagogens teoretiske kunnskaper om barnet representerer
noen særlig farer for selvtilstrekkelighetens lukking, men også muligheter for åpning og bevegelse. | nb_NO |
