| dc.description.abstract | Temaet for denne masteroppgaven er ungdoms erfaringer og behov knyttet til hjelpen de har fått gjennom skolehelsetjenesten vedrørende sin psykiske helse. Forskning viser at stadig flere barn og unge sliter med psykiske vansker (Folkehelseinstituttet, 2014). Skolehelsetjenesten er i denne sammenheng ment til å være et tilgjengelig lavterskeltilbud for barn og unge (Bratlie, Mølleberg & Økland, 2005), og kan derfor ha gode muligheter til å fange opp å hjelpe de som sliter. Med dette som bakteppe ønsket jeg å ha et brukerperspektiv på skolehelsetjenesten, da ungdom som brukere av tjenesten trolig vil besitte nyttig og verdifull kunnskap om hvordan tjenesten kan forbedres. Temaet blir belyst ut i fra følgende problemstilling:
Hva er ungdoms erfaringer og behov i møte med skolehelsetjenesten?
Hvordan kan kunnskap om ungdoms erfaringer og behov bidra til å heve kvaliteten på skolehelsetjenesten?
For å undersøke studiens problemstilling har jeg valgt en kvalitativ tilnærming med intervju som metode. Studiens empiri består av intervjuer av 11 ungdom fra fire videregående skoler. Den teoretisk referanserammen for studien er strukturert i to deler, hvor den første belyser de ytre rammene for skolehelsetjenesten, og den andre belyser indre prosesser hos ungdommene. Tilnærmingen til analysen av funnene har vært en veksling mellom induktiv og deduktiv metode.
Studiens funn viser at ungdommene opplevde hjelpen fra skolehelsetjenesten som svært betydningsfull for deres nåværende psykiske helse. De uttrykte også et behov for mer informasjon om tjenestetilbudet, synligere helsesøstre og trolig viktigst av, en mer tilgjengelig skolehelsetjeneste.
Videre viste det seg at ungdommene satte pris på ulike dimensjoner ved hjelpen fra helsesøster som gjenspeilet Deci og Ryans (1985) motivasjonsteori. I likhet med teorien viste det seg at ungdommene formidlet en motivasjon for å mestre egne liv, og at dette kunne forklares tilbake til opplevelser av tilhørighet, kompetanse og selvbestemmelse i møte med skolehelsetjenesten. Dermed utledes studiens mest sentrale implikasjon til å omhandle ungdommenes behov for å oppleve det Bandura (2006) kaller å være agent i eget liv, og betydningen av at skolehelsetjenesten støtter opp om dette behovet. På dette grunnlaget foreslås «tilhørighet», «kompetanse» og «selvbestemmelse» som kvalitetsindikatorer for en
fremtidig forbedring av skolehelsetjenesten. Både rammebetingelser og innholdet i tjenesten kan med fordel systematisk vurderes i lys av disse indikatorene.
Da skolehelsetjenesten skal være et tilbud på de unges premisser, vil nettopp deres stemmer være blant den viktigste kunnskapskilden til utforming av tjenesten. Denne studien underbygger da også behovet for mer forskning om skolehelsetjenesten i et brukerperspektiv | nb_NO |
