| dc.description.abstract | Masterstudien undersøker om det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk helse blant
ungdom fra 8. klasse til 3. året på videregående. Det ble gjennomfør en kvanttitativ undersøkelse,
der respondentene ble plukket ut gjennom et bekvemmelighetsuvalg. For å besvare
problemstillingen blir det blant annet utarbeidet en teoretisk modell som testes empirisk gjennom en
sti-analyse.
Hvis vi ser på den offentlige debatten er det stor enighet om at deltakelse i fysisk aktivitet kan gi
positive konsekvenser for barn og unge. Det er ikke bare en bedret fysisk helse som vektlegges i
den offentlige debatten, men også psykososiale konsekvenser som blant annet en bedre
selvoppfatning. Hvordan vi ser på oss selv har en avgjørende rolle for de valgene vi tar gjennom
livet. Å ha en positiv selvoppfatning er derfor en viktig grunnmur i alles liv, og noe skolene bør
være oppmerksom på. God helse er ikke noe en får en gang for alle, som en fødselsgave, men god
helse er noe du hele livet må arbeide aktivt med for å oppnå eller beholde (Guldal, Tveit,
Borchsenius og Eidheim, 2006).
Variablene som blir brukt for å måle psykisk helse i denne studien er fysisk, sosial og akademisk
selvoppfatning, nedstemthet og selvverd. Resultatene i studien viser at det er en sammenheng
mellom fysisk aktivitet og psykisk helse, men det er ikke en direkte sammenheng mellom alle
variablene. Det er noen overraskende funn i oppgaven, blant annet at resultatene tyder på at det er
størst sammengeng mellom fysisk aktivitet og sosial selvoppfatning. | nb_NO |
