Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg

Abstract

Fokus på bærekraftig utvikling og nye energikrav i forskrifter til Plan og bygningsloven medfører at eiere av næringsbygg vil måtte vurdere omlegging til fornybar energi ved nybygg og oppgradering. Moderne bioenergiteknologi representerer et miljøvennlig og fleksibelt alternativ basert på utnyttelse av lokale og regionale energiressurser. Kommunene har i tillegg en spesiell rolle som: · betydelig forbruker av varmenergi, ca 1/3 av energibruken i norske næringsbygg · lokal premissgiver og strategilegger for varmeenergi · lokal tilrettelegger Nye energikrav innebærer at ca 50% av energiforsyningen til nybygg og ved hovedoppgradering skal være fornybar energi, alternativt energi levert fra fjernvarmenett. Forskriften gir dispensasjon dersom byggeier kan dokumentere at omlegging til fornybar energi er bedriftsøkonomisk ulønnsom. Vannbåren varme fra ekstern varmesentral er i hovedsak levert fra et fjernvarmeanlegg tilhørende et energiselskap. I områder hvor energiselskap har konsesjon for fjernvarme, har byggeier tilknytningsplikt ved nybygg og hovedoppgradering. Ved å gjennomføre undersøkelse av eksisterende lokal- og nærvarmeanlegg basert på fornybar energi for kommunale næringsbygg, har siktemålet vært å identifisere mulige suksesskriterier med tilhørende nøkkeltall og sammenhenger. Vannbåren varme er en forutsetning for å dekke varmebehovet fra fornybar energi i næringsbygg. Varmeproduksjonen, fordelt på flere energibærere, leveres fra en lokal energisentral i bygget eller fra en ekstern energisentral via nær- eller fjernvarmenett. Anleggets primærside omfatter utstyr nødvendig for produksjon og distribusjon av varmeenergi, levert frem til fordelingssystem i de respektive bygg tilkoplet anlegget. Et nærvarmeanlegg omfatter i tillegg rørnett for distribusjon av varme mellom energisentral og tilkoplede bygg. Det er kun utstyr og investeringer for denne del av anlegget som er omfattet av undersøkelsen. Øvrig del av et lokalvarmeanlegg omfatter anleggets sekunderside, dvs. utstyr og installasjoner i bygget for romoppvarming, oppvarming av friskluft, samt utstyr for produksjon av varmt tappevann. De økonomiske forutsetningene for omlegging til fornybar energi i eksisterende bygningsmasse ligger følgelig best til rette for bygg med vannbåren varme. Konvertering til vannbåren varme i eksisterende bygg med elektrisk oppvarming medfører en betydelig tilleggsinvestering. Designkriterier for fjernvarmeanlegg tilhørende et energiselskap vil kunne ha andre suksesskriterier enn anlegg for lokal- og nærvarme til kommunale næringsbygg. Når både varmesentral og de tilkoplede bygg eies og driftes av samme organisasjon, bortfaller behovet for et konstruksjonsmessig skille mellom energileverandør og kunde. Utstyr til energiproduksjon, distribusjonsnett, regulering, energimåling, mv., vil derved kunne optimaliseres uten hensyn til drift- og eieransvar. Lokal- og nærvarmeanlegg for kommunale formålsbygg vil i hovedsak være av størrelse med bioeffekt under 1000 kW. Undersøkelsen viser at pellets vil være det riktige valg for denne anleggstørrelse grunnet lavere investerings- og driftskostnader. Tilgangen på denne type brensel synes ikke å være et problem, ettersom ca 60 % av pellets produsert her i landet i 2006 ble eksportert. Undersøkelsen indikerer at omlegging til fornybar energi i eksisterende kommunale næringsbygg med vannbåren varme er bedriftsøkonomisk lønnsom for de fleste bygg med eksisterende vannbåren varme. Ved en hovedoppgradering er følgelig den praktiske konsekvens at krav om energiforsyning iht. TEK 2007 vil medføre overgang til fornybar energi. For et mindretall av de undersøkte anlegg er investeringen ikke lønnsom. Hovedårsaken synes å være at årlig produsert varmemengde, dvs.varmebehovet i tilkoplede bygg, ikke står i forhold til investeringskostnader. En medvirkende årsak i denne sammenheng er den svært korte økonomiske levetid som angis for biokjel og utstyr til de samme anlegg. I fall kostnader for konvertering til vannbåren varme for eksisterende bygg med elektrisk oppvarming skal inkluderes, vil investering i anlegg for fornybar energi være bedriftsøkonomisk ulønnsom.