Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg
Abstract
Fokus på bærekraftig utvikling og nye energikrav i forskrifter til Plan og bygningsloven
medfører at eiere av næringsbygg vil måtte vurdere omlegging til fornybar energi ved nybygg
og oppgradering. Moderne bioenergiteknologi representerer et miljøvennlig og fleksibelt
alternativ basert på utnyttelse av lokale og regionale energiressurser.
Kommunene har i tillegg en spesiell rolle som:
· betydelig forbruker av varmenergi, ca 1/3 av energibruken i norske næringsbygg
· lokal premissgiver og strategilegger for varmeenergi
· lokal tilrettelegger
Nye energikrav innebærer at ca 50% av energiforsyningen til nybygg og ved hovedoppgradering
skal være fornybar energi, alternativt energi levert fra fjernvarmenett.
Forskriften gir dispensasjon dersom byggeier kan dokumentere at omlegging til fornybar
energi er bedriftsøkonomisk ulønnsom.
Vannbåren varme fra ekstern varmesentral er i hovedsak levert fra et fjernvarmeanlegg
tilhørende et energiselskap. I områder hvor energiselskap har konsesjon for fjernvarme, har
byggeier tilknytningsplikt ved nybygg og hovedoppgradering.
Ved å gjennomføre undersøkelse av eksisterende lokal- og nærvarmeanlegg basert på
fornybar energi for kommunale næringsbygg, har siktemålet vært å identifisere mulige
suksesskriterier med tilhørende nøkkeltall og sammenhenger.
Vannbåren varme er en forutsetning for å dekke varmebehovet fra fornybar energi i
næringsbygg. Varmeproduksjonen, fordelt på flere energibærere, leveres fra en lokal
energisentral i bygget eller fra en ekstern energisentral via nær- eller fjernvarmenett.
Anleggets primærside omfatter utstyr nødvendig for produksjon og distribusjon av
varmeenergi, levert frem til fordelingssystem i de respektive bygg tilkoplet anlegget. Et
nærvarmeanlegg omfatter i tillegg rørnett for distribusjon av varme mellom energisentral og
tilkoplede bygg. Det er kun utstyr og investeringer for denne del av anlegget som er omfattet
av undersøkelsen.
Øvrig del av et lokalvarmeanlegg omfatter anleggets sekunderside, dvs. utstyr og
installasjoner i bygget for romoppvarming, oppvarming av friskluft, samt utstyr for produksjon
av varmt tappevann.
De økonomiske forutsetningene for omlegging til fornybar energi i eksisterende
bygningsmasse ligger følgelig best til rette for bygg med vannbåren varme. Konvertering til
vannbåren varme i eksisterende bygg med elektrisk oppvarming medfører en betydelig
tilleggsinvestering.
Designkriterier for fjernvarmeanlegg tilhørende et energiselskap vil kunne ha andre
suksesskriterier enn anlegg for lokal- og nærvarme til kommunale næringsbygg. Når både
varmesentral og de tilkoplede bygg eies og driftes av samme organisasjon, bortfaller behovet
for et konstruksjonsmessig skille mellom energileverandør og kunde. Utstyr til
energiproduksjon, distribusjonsnett, regulering, energimåling, mv., vil derved kunne
optimaliseres uten hensyn til drift- og eieransvar.
Lokal- og nærvarmeanlegg for kommunale formålsbygg vil i hovedsak være av størrelse med
bioeffekt under 1000 kW. Undersøkelsen viser at pellets vil være det riktige valg for denne
anleggstørrelse grunnet lavere investerings- og driftskostnader. Tilgangen på denne type
brensel synes ikke å være et problem, ettersom ca 60 % av pellets produsert her i landet i
2006 ble eksportert.
Undersøkelsen indikerer at omlegging til fornybar energi i eksisterende kommunale
næringsbygg med vannbåren varme er bedriftsøkonomisk lønnsom for de fleste bygg med
eksisterende vannbåren varme. Ved en hovedoppgradering er følgelig den praktiske
konsekvens at krav om energiforsyning iht. TEK 2007 vil medføre overgang til fornybar
energi.
For et mindretall av de undersøkte anlegg er investeringen ikke lønnsom. Hovedårsaken
synes å være at årlig produsert varmemengde, dvs.varmebehovet i tilkoplede bygg, ikke står
i forhold til investeringskostnader. En medvirkende årsak i denne sammenheng er den svært
korte økonomiske levetid som angis for biokjel og utstyr til de samme anlegg.
I fall kostnader for konvertering til vannbåren varme for eksisterende bygg med elektrisk
oppvarming skal inkluderes, vil investering i anlegg for fornybar energi være
bedriftsøkonomisk ulønnsom.