"Det er en bok som minner oss litt om oss selv!" Tiendetrinnselevers refleksjoner omkring språk, identitet, makt og utenforskap med utgangspunkt i romanen Tante Ulrikkes vei

Abstract

I denne mastergradsoppgaven undersøker jeg romanen Tante Ulrikkes vei, skrevet av forfatteren Zeshan Shakar, samt en tiendetrinnsklasse sine refleksjoner om språk, identitet, makt og utenforskap etter å ha lest romanen. Hensikten med prosjektet har vært å synliggjøre elevenes leseropplevelse og bidra til økt innsikt i hvordan de opplever å lese om et romanunivers som minner mye om deres egen hverdag og oppvekst i en drabantby på Oslos østkant. De fleste av elevene har flerspråklig bakgrunn og er vant med å bruke ulike språk hjemme og ute med venner – i tillegg til det mer formelle språket de bruker i skolen. De har med andre ord ulike språklige praksiser tilpassa ulike arenaer.

Oppgavens problemstilling lyder som følger: Hvordan reflekterer ei gruppe tiendetrinnselever om språk, identitet, makt og utenforskap med utgangspunkt i romanen Tante Ulrikkes vei? Datamaterialet er henta fra sju vurderingssamtaler i en tiendetrinnsklasse, og samtalene foregikk i grupper på to til fire elever. Analysen er todelt, der min nærlesing og analyse av romanen utgjør første del, og analyse av elevenes refleksjoner utgjør den andre delen. Både selve romanen og elevenes refleksjoner tolkes ut fra postkolonial litteraturteori, teori om flerkulturell litteratur og sosiolingvistisk teori. Fellesnevneren innenfor både språk- og litteraturteorien, er at temaene identitet, utenforskap og makt går igjen på ulike måter, og i romanen er språket, herunder bruken av multietnolektisk stil, det gjennomgående virkemiddelet for å synliggjøre dette.

Analysen viser hvordan romanen tematiserer språk, identitet, makt og utenforskap. Språket i romanuniverset sammenfaller med mye av det som er beskrevet i sosiolingvistisk litteratur, noe som er med på å gjøre romanen både autentisk og troverdig. Analysen viser også at elevene i stor grad identifiserer seg med Shakars romanunivers på Stovner, og at de devaluerer den multietnolektiske stilen, en språklig praksis mange av dem selv benytter i det daglige.

In this master thesis, I have examined the novel Tante Ulrikkes vei, written by the Norwegian author Zeshan Shakar, as well as the reflections upon language, identity, power and social rejection provided by a group of 10th grade students after having read the novel. The overall purpose of this project has been to emphasize the students’ reading experiences and provide increased insight as to how they recognize a novel’s universe which reflects a similarity to their own experience of growing up in a suburb of Oslo’s East End. Most of the adolescents are multilingual, who are familiar with using different linguistic practices in different arenas. Whereas many of them speak a foreign language at home, they use a standard-like South-Eastern Norwegian at school or in more formal situations, as well as a multiethnic youth language among friends.

The thesis’ main research question is: Based on their reading of the novel Tante Ulrikkes vei, in what way does a group of 10th grade students reflect upon language, identity, power and social rejection? The data material for this study is based on seven group assessment conversations, the groups varying from two to four students. The analysis consists of two parts. Part one being my personal close reading and literary analysis, and part two, an analysis of the students’ reflections. Both the novel and the reflections are interpreted from postcolonial and multicultural literature theories, as well as sociolinguistic theory. The themes of identity, power and social rejection are revealed by both the literary and linguistic theories. The use of multiethnic youth language, is exploited as a literary device to reveal these themes.

My analysis reveals how the themes of identity, power and social rejection appear in Tante Ulrikkes vei. Using language that coincides with what is described in sociolinguistic literature, makes the novel authentic and credible. The analysis also reveals the students’ tendency to identify themselves with the novel’s universe, as created by Zeshan Shakar. Additionally, the students show a tendency to devalue the multiethnic youth language, which is a common linguistic practice used by many of them on daily basis.