Yrkesfaglærere i ungdomsskolen - En kvalitativ undersøkelse om inkludering av yrkesfaglæreres kunnskaper og erfaringer i ungdomsskolens praksisfellesskap og i skoleutvikling.

Abstract

Yrkesfaglærere har det siste tiåret formelt kvalifisert til å undervise på ungdomstrinnet (Endr. i forskrift til opplæringslova, 2008), men ifølge styringsdokumenter er det uklart for hvilke områder yrkesfaglærere kan bidra i med sitt kunnskapsgrunnlag i ungdomsskolen (Utdanningsdirektoratet, 2009a, 2015a). Samtidig viser det seg at myndighetene foretar seg lite med å inkludere yrkesfaglærere i ungdomsskolens fellesskap og praksis (Kunnskapsdepartementet, 2011, 2015). I en utdanningsinstitusjon – uten tradisjon for å tilsette yrkesfaglærere – ønsket jeg å finne ut hvordan yrkesfaglærere kan bidra med sin kompetanse og erfaringer fra sine yrkesfag i ungdomsskolens praksis. Problemstillingen for masterprosjektet ble følgende «På hvilke måter interagerer yrkesfaglærerens kunnskap og erfaring i læring i praksisfellesskap og skoleutvikling i ungdomsskolen?». Datamaterialet for studien er innhentet gjennom skygging av to yrkesfaglærere som jeg har kommet tett innpå gjennom dialog og observasjoner. For å forstå hvordan skoler organiseres og interagerer som fellesskap, har jeg vendt meg til Etienne Wenger og hans sosiokulturelle teori om praksisfellesskapenes innvirkning og betydning for læring, samarbeid og identitetsutvikling. Samtidig har jeg sett på skolens organisatoriske rammer for å forstå yrkesfaglærernes muligheter og praksis i skolen. I tråd med myndighetenes økende krav, skal skolene fungere som lærende organisasjoner (Kunnskapsdepartementet, 2011; Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004). Jeg har rettet meg mot Peter Senge i forståelsen av begrepet lærende organisasjoner i teori og praksis, med fokus på utvikling i ungdomsskolen. Mine funn viste at yrkesfaglærernes tilhørighet og nettverk til sine yrkesfaglige yrkesbakgrunner aktivt ble benyttet i deres ungdomsskolepraksis. Samtidig viste det seg at yrkesfaglærernes yrkesidentitet spilte en sentral rolle for deres undervisning i mat- og helsefag og arbeidslivsfag. Videre viste funn at yrkesfaglærerne bidro til skoleutviklingen gjennom å introdusere ny fagkunnskap, kunnskapsdeling, samarbeid og undervisningsvariasjon som gjenspeiler deres yrkesfaglige bakgrunn. Skolene med tilsatt yrkesfaglærer vil kunne gi elever praktiske erfaringer med forberedelse til yrkesvalg gjennom yrkesfaglærernes nettverk av relasjoner og yrkesfaglige identitet. Imidlertid viser det seg at identitetsperspektivet og skolens organisering viser også å kunne begrense yrkesfaglærernes muligheter for tverrfaglig samarbeid, tilhørighetsforhold, kombinering av arbeidsoppgaver og distansering til sine kolleger med tradisjonell lærerutdanning.

Vocational teachers in the past decade have formally qualified to teach at secondary school (Endr. i forskrift til opplæringslova, 2008), but according to management documents it is unclear which areas vocational teachers can contribute with their knowledge base (Utdanningsdirektoratet, 2009a, 2015a). At the same time, it appears that the authorities are doing little to include vocational teachers in secondary school and practice (Kunnskapsdepartementet, 2011, 2015). In an educational institution - with no tradition of hiring vocational teachers - I wanted to find out how vocational teachers can contribute their skills and experiences from their vocational subjects in secondary school practice. The issue for this master project was the following "In what ways does the vocational teacher's knowledge and experience interact with learning in practice community and school development in the secondary school?". The data for the study was obtained through shadowing of two vocational teachers, which I studied closely through dialogue and observations. In order to understand how schools are organized and interact as a community, I have turned to Etienne Wenger and his socio-cultural theory of the impact and importance of practice communities on learning, collaboration and identity development. At the same time, I have looked at the school's organizational framework to understand the opportunities and practices of the vocational teachers in the school. In line with the increasing demands of the authorities, schools are to act as learning organizations (Kunnskapsdepartementet, 2011; Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004). I focus on Peter Senge in understanding the concept of learning organizations in theory and practice, with a particular interest in the development in secondary school. My findings showed that the vocational teachers' affiliation and networks for their vocational backgrounds are actively used in their secondary school practices. At the same time, it appears that the professional identity of vocational teachers plays a central role in their teaching in the subjects home economic and working life. Furthermore, findings show that vocational teachers contribute to school development by introducing professional knowledge, knowledge sharing, collaboration and teaching variation that reflects their vocational background. The schools with an added vocational teacher will be able to provide students with practical experience in preparing for vocational choices through the professional teachers' network of relationships and professional identity. However, the identity perspective and the organization of the school also show that they can limit the opportunities of vocational teachers for interdisciplinary collaboration, affiliation, combining work assignments and distancing to their colleagues with traditional teacher education.