«Nei, å gjøre mer av det du ikke kan? Det tror jeg ikke noe på»

Abstract

Denne kvalitative intervjustudien har som formål å få innsikt i læreres opplevelser, erfaringer og forståelse av sin rolle ved tilpasset opplæring i det ordinære klasserommet for elever med særskilte behov. Følgende problemstilling er valgt:

Hvordan opplever læreren sin rolle i tilrettelegging for elever med særskilte behov i den ordinære undervisningen?

I denne studien har jeg tatt sikte på å få frem et helhetsbilde av lærernes opplevelser gjennom lærernes egne beskrivelser. Studien er avgrenset til å dreie seg om tilrettelagt undervisning i det ordinære klasserommet og til elever med særskilte behov i de tilfeller hvor de ikke får spesialundervisning. Med utgangspunkt studiens formål og problemstilling er teori og forskning om inkludering og inkluderingens historie, tilpasset opplæring, lærerrollen og samarbeidet i skolen valgt som teoretisk forankring. Studiens utvalg består av tre erfarne lærere på ungdomstrinnet, fra tre ulike skoler i Norge. De tre lærerne har blitt intervjuet gjennom et semistrukturert intervju. For å søke lærernes perspektiv ut ifra problemstillingen, er det valgt en analyseform med fokus på mening gjennom fenomenologiske og hermeneutiske forståelsesmåter.

Intervjuet danner grunnlaget for utarbeidelsen av åtte hovedkategorier. Disse er: Inkluderende og tilpasset opplæring, samarbeid, skoleinternt samarbeid, skoleeksternt samarbeid, lærerrollen og ansvar, lærerrollen og kunnskap, lærerrollen og autonomi og lærerrollen i forholdet mellom erfaringsbasert kunnskap og metodefrihet.

Funn fra intervjuundersøkelsen indikerer at lærerne opplever inkluderingen i klasserommet for elever med særskilte behov som positivt for eleven selv, men også for deres medelever. Men lærerne ønsker større muligheter til å fokusere på elevenes styrker, og de opplever at skolens danningsoppdrag kommer mer i bakgrunnen, da dette ikke blir målt. Inkluderingen kan ellers erfares som utfordrende da alle elevene skal inn i den samme rammen. Lærerne forstår en uklar grense mellom spesialpedagogikk og tilpasset opplæring. Andre sentrale funn er at lærerne opplever profesjonsfellesskapet som viktig for følelsen av å strekke til, men samarbeidet internt og eksternt i skolen oppleves mangelfullt på en del områder. Lærerne uttrykker at de ikke får støtte i tilrettelegging for elever med særskilte behov i den ordinære undervisningen. Et sentralt funn er at lærerne sitter med dårlig samvittighet for å ikke strekke til. Mye ansvar faller på læreren, det går utover enkeltelever. Kunnskap er viktig, men holdninger er overordnet for læringsutbytte i en skole for alle. Lærerne opplever mye autonomi i tilretteleggingen, men de ønsker seg tydeligere rammer.

The purpose of this qualitative interview study is to acquire insight into the teachers’ experience and understanding of their role in adapted education for students with special needs in the ordinary classroom. The following research question has been chosen:

How does the teacher experience their role in adaptive education for students with special needs in the ordinary classroom?

This study aims to produce a holistic image of the teachers’ experience through their own descriptions. The study is delimited to revolve around adaptive education in the ordinary classroom and to students with special needs when they do not receive special education.

The study’s purpose and research questions create a basis for the theoretical framework chosen. The study’s selection consists of three experienced teachers from three separate lower secondary schools in Norway. The teachers have been interviewed through a semistructured interview. To construct a holistic image of the teachers’ experiences, the analysis focuses on meaning through a phenomenological and hermeneutical framework. The interview creates the basis for eight main categories. These are: Inclusive and adaptive education, cooperation, internal school cooperation, external school cooperation, the teacher’s role and accountability, the teacher’s role and knowledge, the teacher’s role and autonomy, and the teacher’s role in the relationship between experience-based knowledge and academic freedom.

The findings from the interview-study indicates that the teachers understand inclusion in the classroom for students with special needs as a positive for the students themselves, but also for the students’ classmates. However, the teachers wish for more opportunity in focusing on the students’ strengths, and they experience that the school’s duty in developing form, as opposed to knowledge, is underemphasized from lack of evaluation. Moreover, the teachers depict inclusion as challenging in the cases where all students should be in the same fixture. The teachers interpret an undefined boundary between special education and adaptive education.

Moreover, other significant findings suggests that the teachers experience professional cooperation to be important for the feeling of doing their job sufficiently, but they perceive internal and external school cooperation as inadequate in many areas. They proclaim that they do not receive support in adaptive education for students with special needs in the ordinary classroom. Lastly, a meaningful finding is that the teachers experience guild for not being able to do their job adequately. A broad responsibility falls upon the teacher, and this affects students with special needs. The teachers consider knowledge as vital, but attitudes more so in learning outcomes in a ‘school for all’. They also experience notable autonomy, but they wish for more a defined outline.