«... vi hjelper barna med å finne løsninger selv.» En kvalitativ studie om elevaktiv undervisning i skolen.

Abstract

I denne kvalitative studien har det blitt undersøkt hvilke tanker og opplevelser fire lærere i den norske offentlige skolen, og i montessoriskolen sitter med, om elevaktive undervisningsmetoder. Undersøkelsens hensikt har vært å belyse ulike aspekter ved elevaktiv undervisning, og å bevisstgjøre lærere rundt om i landet om at slike undervisningsmetoder også kan brukes for å skape variasjon i arbeidsformer, og på den måten bidra til et metodemangfold l klasserommet. I tillegg kan de også åpne opp for at elevene i større grad kan være aktive deltakere i sin egen læringsprosess. Problemstillingen er som følger:

Hvilke tanker har lærere om elevaktiv undervisning i skolen, hvilken rolle har de selv ved slike undervisningsmetoder, og hvordan tror de slike elevaktive undervisningsmetoder påvirker deres elevers indre motivasjon for det skolefaglige?

Problemstillingen er relevant for alle de som ønsker å lære mer om elevaktiv undervisning, og for de som ser verdien i å fokusere på å øke elevenes motivasjon og aktive deltakelse i undervisningssammenhenger. Undersøkelsen har et fenomenologisk vitenskapssyn som basis, der forståelse av sosiale fenomener ut fra individets eget perspektiv er sentralt. Det teoretiske rammeverket som er lagt til grunn er basert på teori om ulike elevaktive læringsteorier, og Lepper og Hodells motivasjonsteori. Den ulike teorien kombineres med tidligere forskning på sammenhengen mellom indre motivasjon og elevaktiv undervisning. Undersøkelsens empiriske bakgrunn er en kvalitativ metode, der det er gjennomført fire semistrukturerte intervjuer med lærere på barneskolen. Resultatene i undersøkelsens funn viser at både i den offentlige skolen og i montessoriskolen forstår de elevaktiv undervisning som undervisning hvor elevene er aktivt deltakende, både gjennom fysiske oppgaver og muntlig. Videre vektlegger de også at denne elevaktiviteten er en forutsetning for elevenes utvikling av selvstendighet. Resultatene viser også at lærerens rolle har gått fra å være en underviser til å bli en veileder. Dette gjelder spesielt ved slike elevaktive undervisningsmetoder hvor elevene har større grad av kontroll over sine egne læringsprosesser. Det siste resultatene viser er at lærerne mener at slike elevaktive undervisningsmetoder kan virke positivt inn på deres elevers indre motivasjon for det skolefaglige. Dette begrunnes i oppgavens tre siste hovedfunn: «medbestemmelse og eierskap til arbeidet bidrar til motiverte elever», «spennende undervisning som interesserer elevene, virker motiverende» og «viktigheten av variert undervisning, tilpasset den enkelte elev», som alle knytter elevaktive undervisningsmetoder til Lepper og Hodells kilder til indre motivasjon.

In this qualitative study, it has been examined what thoughts and experiences four teachers in the Norwegian public school, and in the Montessori school, have with pupil-active teaching methods.

The purpose of the survey has been to shed light on various aspects of pupil-active teaching, and to raise awareness among teachers around the country that such teaching methods can also be used to create variation in working methods, and in that way contribute to method diversity in the classroom. In addition, they can also allow pupils to be more active participants in their own learning process. The issue is as follows:

What thoughts do teachers have of pupil-active teaching in school, what role do they play in such teaching methods, and how do they think such pupil-active teaching methods affect their students’ inner motivation for school?

The issue is relevant for all those who want to learn more about pupil-active teaching, and for those who see the value in focusing on increasing pupils’ motivation and active participation in teaching contexts. The study has a phenomenological view of science as a basis, where the understanding of social phenomena forms the individual’s own perspective is central. The theoretical framework of this assignment is based on the theory of some pupil-active learning theories, and Lepper and Hodell’s motivational theory. The theory is combined with previous research of the relationship between inner motivation and pupil-active teaching. The empirical background of the study is a qualitative method, where four semi-structured interviews with teachers in primary school have been conducted. The results of the study’s findings show that both in the public school and in the Montessori school, they understand pupil-active teaching as teaching where the pupils are actively participating, both through physical tasks and orally. Furthermore, they also emphasise that this pupil activity is a prerequisite for the pupils’ development of independence. The results also show that the teacher’s role has gone from being a teacher, where the focus has been on providing information, to becoming more of a guide or advisor. This is especially true in such pupil-active teaching methods where the pupils have a greater degree of control over their own learning processes. The latest result show that the teachers believe that such pupil-active teaching methods can have a positive impact on their pupils’ inner motivation for school. This is justified in the last three main findings of the thesis: «co-determination and ownership of the work contributes to motivated pupils», «exciting teaching that interests the pupils, is motivating» and «the importance of variated teaching, adapted to the individual pupil», all of which link pupil-active teaching methods to Lepper and Hodell’s sources of inner motivation.