| dc.description.abstract | Masteroppgaven ”Musikkveiledning i barnehage: Kulturskolen som lokalt ressurssenter”
undersøker verdien av et kompetansehevingstilbud i musikk organisert som et samarbeid mellom kulturskole, barnehage og barnehagekontoret i kommunen. Hensikten med studien er å undersøke hvordan kulturskolen som lokalt ressurssenter kan bidra til å skape varig endring i en barnehages bruk av musikk gjennom målrettet og variert veiledning av personalet i barnehagen. Problemstillingen er: Hvordan kan en kulturskoles kompetansehevende tiltak på musikk i barnehage beskrives, forstås og diskuteres med relasjonell musikkestetikk og praksisarkitekturteori som teoretiske briller? Studien er en kvalitativ studie og det er gjennomført 10 semistrukturerte intervjuer med tilbydere og mottakere av musikkveiledningen. Det teoretiske rammeverket for studien består av praksisarkitekturteori og teori om relasjonell musikkestetikk satt i sammenheng med teori om veiledning i et relasjonelt landskap. Analysen av datamaterialet er gjort gjennom en tematisk analyse og sortert ved hjelp av et analyseskjema for praksisarkitekturteori. Det tydeligste resultatet av analysen er at alt henger sammen: det som sies, det som gjøres og hvordan man relaterer til hverandre, praksisarkitekturene og forskningsdeltakernes opplevelser og verditilskrivning. Musikkveiledningen som praksis har funnet sin økologiske nisje hvor den overlever på tross av at den har noen naturlige ”fiender” i sin praksisøkologi. Det er stor samstemthet mellom tilbyderes og mottakere om at musikkveiledningen er viktig og hvorfor den er viktig. Det er nok med på å bidra til Musikkveiledningens overlevelse som praksis. Det ser ut til at kulturskolen kan lykkes med sitt ønske om å skape en varig endring i barnehagenes musikkpraksis gjennom å organisere samarbeidet slik det gjøres ved denne kulturskolen og på den måten bidra til barns læring, danning og utvikling gjennom musikk over lengre tid. | en_US |
