Arbeid med samspill og følelser hos barn med ADHD

Abstract

Gjennom praksiserfaringer fra barnehagen, og teoretisk innsikt fra både barnehagelærerstudiet og masterstudiet i spesialpedagogikk, har diagnosen ADHD fanget min oppmerksomhet. Det som har skapt interesse hos meg er hvordan det arbeides med dette i barnehagen. Med bakgrunn i dette utarbeidet jeg meg en problemstilling der spørsmålet handler om hvordan barnehagelærere legger til rette for arbeid med samspill og følelser hos barn med ADHD. For å undersøke problemstillingen utførte jeg kvalitative intervju av fem barnehagelærere. Det jeg kom fram til i studien min var at barnehagelærerne arbeider systematisk med samspill og følelser hos barn med ADHD. Gjennom intervjuene fikk jeg høre ulike tanker og refleksjoner barnehagelærerne hadde om hvordan de opplever å utføre dette arbeidet, samt utfordringer som kan oppstå i arbeid med samspill og følelser hos barn med ADHD. Med bakgrunn i analyse og tolkning opp mot studiens teorigrunnlag viste det seg at noen av informantene hadde den samme oppfattelsen om hvordan barn med ADHD var i lek og samspill sammen med andre barn. Her var det lek hvor barna fikk utfolde seg fysisk som gikk igjen. At de ble oppfattet som urolige og fysiske kunne videre forklares med deres mangel på impulskontroll og forstyrrelser av eksekutive funksjoner. Det å skape gode relasjoner med barna, og å dele barna inn i små grupper viste seg å være viktig i arbeidet for å kunne hjelpe barna til å få gode samspillsituasjoner sammen med andre barn, og å knytte vennskap. Videre kom det frem at samtlige av informantene tar i bruk ferdige pedagogiske opplegg, som en måte å arbeide med følelser på. De pedagogiske oppleggene har en av informantene blitt tipset av PPT om å ta i bruk. Hun stiller seg kritisk til bruken av slike opplegg, fordi hun ikke ser den forventede effekten i arbeid med følelser hos barn med ADHD. De to andre informantene som også bruker ferdige pedagogiske opplegg, virker dermed positive til å bruke dette i arbeid med følelser hos barn med ADHD. Informantene synes at arbeid med følelser kunne være utfordrende, spesielt hos barn med ADHD. Barn med ADHD vil kunne reagere med sterke følelser, og deres reaksjon vil ikke alltid være det som er sosialt forventet i den gitte situasjonen. Her tenker jeg det er viktig å trekke frem at følelser har en individuell betydning hos vær enkelt person. Det vil være viktig å ikke ha fokus på at følelser er positive eller negative, men at det er nødvendig å lære seg å bli kjent med alle følelser og å sette ord på dem. Når informantene videre fortalte om sterke følelser og hvordan de håndterte situasjoner hvor sterke følelser oppsto, var dilemmaet rundt makt og tvang interessant. Det ble her trukket frem at informantene selv følte de utøvde eller var på grensen til å utøve makt og tvang i noen situasjoner. Deres hensikt oppfattet jeg som et forsøk på å hjelpe og å støtte barna ved å bruke ytreregulering og samregulering, som et mål for selvregulering. Informantene ønsket å skjerme dem fra andre, ta dem til side og reflektere over hendelsen. Ifølge toleransevindumodellen kan det tenkes at barna i hendelser hvor det oppstår sterke følelser og utagering vil være hyperaktivert, og det vil derfor være vanskelig å reflektere over hendelsen når man ikke befinner seg i en optimal aktivering.

Trough practical experiences from kindergarten, and theoretical insight from bachelor´s and master´s studies, has the diagnosis ADHD caught my attention. What has interested me is how it works with in kindergarten. Based on this, I developed a problem where the question is about how kindergarten teachers facilitate work with interaction and emotions in children with ADHD. To investigate this, I conducted qualitative interviews of five kindergarten teachers. What I came to in my study was that kindergarten teachers work systematically with interaction and emotions in children with ADHD. Through the interviews, I heard various thoughts and reflections the kindergarten teachers had about how they experience performing those work, as well as challenges that may arise in working with interaction and emotions in children with ADHD. Based on analysis and interpretation against the study´s theoretical basis, it turned out that some of the informants had the same perception of how children with ADHD were in play and interaction with other children. Here it was play where children got to unfold physically that went again. That they were perceived as restless and physical could be further explained by their lack of impulse control and disturbances of executive functions. Creating good relationships with the children, and dividing the children into small groups proved to be important in the work to be able to help the children to have good interaction situations with other children, and to form friendship. Furthermore, it emerged that all of the informants use ready-made pedagogical schemes, as a way of working with emotions. One of the informants has been advised by PPT to use the pedagogical arrangements. She is critical of the use of such schemes because she does not see the expected effect in working with the emotions in children with ADHD. The other two informants who also use this type of scheme, thus seem positive to use this in work with emotions in children with ADHD. Children with ADHD will be able to react with strong emotions, and their reaction will not always be what is socially expected in the given situation. Here I think it is important to point out that emotions have an individual meaning in each individual person. It will be important to not focus on the fact that emotions are positive or negative, but that it is necessary to learn to get to know all emotions and put them into words. When the informants further told about strong emotions and how they handled situations where strong emotions arose, the dilemma around force and coercion was interesting. It was pointed here that the informants themselves felt they were exercising or were on the verge of exercising force and coercion in some situations. I perceived their purpose as an attempt to help and support the children by using external regulation an co-regulation, as goal for self-regulation. The informants wanted to shield them from others, take them aside and reflect on the incident. According to the tolerance window model, it is conceivable that children in incidents where strong emotions and behavior occur will be hyperactivated, and it will therefore be difficult to reflect on the incident when one is not optimal activation.