Hvordan videreutvikle en SMI-skole mot et profesjonelt læringsfellesskap gjennom fjernledelse. En kvalitativ intervjuundersøkelse.

Abstract

Oppgaven har som problemstilling: Hvordan videreutvikle en SMI-skole mot et profesjonelt læringsfellesskap gjennom fjernledelse? Tema og problemstilling har sitt opphav i mine erfaringer som fjernlokalisert leder for en liten SMI-skole som hører til vår videregående skole som en egen avdeling. Metodisk er oppgaven en kvalitativ intervjuundersøkelse. Oppgaven er hovedsakelig kronologisk strukturert, så leseren tas med gjennom hele prosjektet slik det tok form over en toårsperiode, med de valg som ble truffet og de etiske betraktninger som ble gjort underveis. Først presenteres bakgrunnen for temavalg og utarbeidelse av problemstilling. Deretter presenteres teorien som ligger til grunn for hva som ligger i begrepet «profesjonelt læringsfellesskap» og hvordan man skal lede utviklingsprosesser mot dette. Her bygges det på styringsdokumenter, særlig relevante stortingsmeldinger. Videre brukes særlig Hargreaves og Fullan (2016), Ekspertgruppa (2017), Paulsen (2019), Ertsås og Irgens (2014), samt Irgens (2014). Fjernledelsesaspektet blir i oppgaven betraktet som et modererende element. Her er det lite forskning direkte på skolesektoren, men jeg trekker inn tre forskningstekster på fjernledelse fra offentlig sektor som teoretisk grunnlag. Sammen med en presentasjon av min forforståelse, utgjør dette grunnlaget for utforming av forskningsdesign. Her bygger jeg i stor grad på Postholm (2020) og Kvale og Brinkmann (2019). Etter en analyse av resultatene fra intervjuundersøkelsen, trekkes det teoretiske grunnlaget inn igjen for en praktisk utforming av målsetting for og utviklingsprosess mot at avdelingen skal bli et profesjonelt læringsfellesskap. Dette utgjør svaret på problemstillingen. Forskningen ga flere interessante funn. Et av disse var hvordan avdelingen gjennom å være relativt isolert i organisasjonen i stor grad på egenhånd hadde utviklet et verdigrunnlag og normer for samarbeid. Et annet var hvordan oppbyggingen av erfaringsbasert kompetanse tok form av spontan kollektiv refleksjon som svar på konkrete utfordringer de møtte i kjernevirksomheten. Videre bygget erfaringskompetanseutviklingen i uvanlig grad på helsefaglige impulser, både teoretisk og gjennom samarbeid med helsefaglig personale. Og til sist viste undersøkelsen hvordan man kun kommer til et visst nivå på utviklingsarbeidet gjennom den lokalt utviklede praksis, og at impulser fra teori og forskning som ledd i en systematisk utformet prosess må til for å komme videre.

The thesis is an answer to the qustion How can a school at a medical institution be developed towards a professional learning community through long-distance leadership? The thesis is a qualiative survey. It is structured chronologically, and the reader is invited to follow the process as it took shape from start to finish over a two-year period. At the start is a presentation of the background for the chosen topic. This is followed by a theoretical discourse concerning what the concept of «a professional learning community» implies, and how an organization can be developed towards this. The thesis looks at relevant documents from the political level, in particular Parliament messages. The theoretical discussion is for the main part based on Hargreaves and Fullan (2016), Ekspertgruppa (2017), Paulsen (2019) Ertås and Irgens (2014), and Irgens (2014). The long-distance leadership aspect is treated as a moderator. The thesis analyses three reserch papers on long-distance leadership in three different organizations from Norwegian public sector. In the strategic development of the qualitative survey, the main theoretical foundation is made up from Postholm (2020) and Kvale and Brinkmann (2019). After explaining how the servey was designed and the interviews carried out, the interviews themselves are analyzed. Next the thesis reaches back to the theoretical foundation described earlier, and together with the results of the analysis of the interviews, it is the starting point for a discussion on how to formulate goals for and design a process towards the development of this particular organization towards a professional learning community through long-distance leadership. The survey had several findings. One was how the school through relative isolation from the organzation as a whole, on their own had developed both certain values on which they based their pratice, and norms that regulated the cooperation between the teachers. The survey also uncovered that their experience based competence to a main degree was developed through the need for new solutions when they faced concrete problems during teaching, and that these solutions often were based on impulses from medical raher than educational discourse. Finally, the thesis makes a case for the need for new theory and fresh research results in the educational field, if a school is to take the leap to become a professional learning community in the true sense.