| dc.description.abstract | Denne studien tar for seg veiledning av nyutdanna lærere, og har særskilt fokus på nyutdanna læreres læring og mestring i profesjonsfellesskapet. Problemstillinga mi stiller spørsmålet om hvilken betydning profesjonsfellesskapet har for nyutdanna læreres læring. Forskningsspørsmålene dreier seg om de nyutdanna lærernes møte med yrkespraksis, og hvilken støtte og veiledning de trenger fra kolleger og ledelse.
En del av bakteppet er de prinsipielle føringene som ligger til grunn for veiledning av nye lærere, herunder den nasjonale mentorordninga. Hovedfokus ligger imidlertid på sosialkonstruktivistiske perspektiver på læring, og hvordan nyutdanna lærere kan nyttiggjøre seg læringsprosesser i organisasjonen som helhet. Jeg vektlegger også teorier som omhandler mestring og mestringsforventninger. Jeg knytter disse perspektivene til implikasjoner for skoleledelsens arbeid og ansvar, både når det gjelder ivaretakelse av nye lærere spesifikt, og med tanke på læring og utvikling i skolen generelt. Sentrale teorier i denne sammenhengen er transformasjonsledelse og verdsettende ledelse.
Dette er en kvalitativ studie, der datagrunnlaget består av halvstrukturerte intervjuer med tre nyutdanna lærere som jobber på hvert sitt trinn i grunnskolen, to på barnetrinn og én på ungdomstrinn. Tema for intervjuene har vært de nyutdanna lærernes opplevelser og erfaringer knytta til det å være ny som lærer, og hvilke behov de har for støtte med tanke på mestring, læring og utvikling i yrkespraksis. Funn i studien viser at nyutdanna lærere opplever starten på yrket som overveldende, og at sammenheng mellom utdanningsløp og yrkespraksis oppleves som mangelfull. Videre viser funn at læring, utvikling og mestring henger tett sammen med den støtten og veiledninga de opplever i profesjonsfellesskapet. Teamet synes å ha spesielt stor betydning i denne sammenhengen, og i tillegg vektlegges en nær og støttende ledelse. Viktige organisatoriske rammefaktorer som trekkes fram er tid og systematikk. Når det gjelder relasjonelle og emosjonelle faktorer, står anerkjennelse og verdsettelse sentralt, og det er disse sistnevnte dimensjonene jeg i størst grad vektlegger i konklusjonen min. | |
