| dc.description.abstract | Den sosiale dimensjonen av bærekraftbegrepet og betydningen av medvirkning har blitt løftet opp i fokus på by- og samfunnsutviklingsområdet i Norge. For at den norske staten skal kunne oppfylle sine forpliktelser til FNs Bærekraftsmål om bærekraftige byer, livskvalitet og mindre ulikhet, har staten overført oppgaver til landets kommuner, hvorav det boligsosiale feltet er et av deres viktigste ansvarsområder.
De siste årene har debatten om ulike tredje boligsektor-modeller vokst i Norge som en mulig løsning på boligmarkedets utfordringer. Masteroppgaven har som formål å undersøke Trondheim kommunes muligheter og utfordringer i forbindelse med etableringen av en tredje boligsektor i egen boligmasse gjennom case-studiet om Fargemarka boligprosjekt. Fargemarka boligprosjekt – en engasjert aksjonsgruppe i Trondheim – jobber for et samarbeid med Trondheim kommune i forbindelse med et prøveprosjekt i den tredje boligsektor i kommunalt eide eiendommer. Boligprosjektet representerer verdier knyttet blant annet til sosial og miljømessig bærekraft samt medvirkning.
For å besvare masteroppgavens forskningsspørsmål og for å diskutere dens overordnede mål, ble det benyttet en kvalitativ metodisk tilnærming. Basert på litteraturstudier er det redegjort for boligpolitikkens historiske utvikling i Norge, det norske boligmarkedet og dets utfordringer. Det er også dannet et teorigrunnlag av de tre hovedkomponentene: sosial bærekraft, medvirkning og tredje boligsektor. Videre ble det utført dybdeintervjuer med eksperter fra Trondheim kommune og andre fagpersoner, og det ble holdt en workshop med foreningen Fargemarka. Det ble også gjennomført en digital spørreundersøkelse for å nå ut til et bredere spekter av innbyggere.
Samtolkningen av funnene viser at markedskreftene på det deregulerte boligmarkedet, kombinert med en skjevfordeling av samfunnets goder som resultat av blant annet dagens skattepolitikk, bidrar til økt segregasjon i det norske samfunnet. Drømmen om å eie sin egen bolig er stadig mindre oppnåelig for gjennomsnittspersonen i Norge, samtidig som at utleiemarkedet og de kommunale utleieboligene ikke dekker hele behovsspekteret. Dette resulterer i at mennesker faller utenfor boligmarkedet.
I den nylig vedtatte boligpolitiske planen for Trondheim kommune løftes det fram at en tredje boligsektor kunne lettet på utfordringene knyttet til boligmarkedet i Trondheim. Til tross for klare politiske bestillinger om Trondheim kommunes rolle i etableringen av en tredje boligsektor, målrettede føringer vedrørende sosial bærekraft og medvirkning nasjonalt og lokalt, ble Fargemarka boligprosjekt ikke realisert som et prøveprosjekt, selv om prosjektet oppfyller flere av kommunens egne mål og politiske vedtak. Masteroppgaven indikerer at det finnes ulike forklaringer på dette, blant annet den uklare ansvarsfordelingen knyttet til etableringen av en tredje boligsektor, mangel på ressurser i kommunen, og kontrasten mellom foreningens aktivistiske tilnærming kontra administrasjonens hierarkistiske og teknokratiske arbeidsmåte.
Videre konkluderes det med at etableringen av en tredje boligsektor i Trondheim krever tydelige politiske vedtak med konkrete midler til gjennomføring, en felles satsing fra administrasjonen i kommunen og grundig oppfølging av de politiske vedtakene. Det er i tillegg nødvendig med et tydelig definert samarbeid mellom statlige, kommunale og private aktører, og ytterligere fokus på medvirkningsprosesser og prosjekter med utgangspunkt i sosial bærekraft. | |
| dc.description.abstract | The social dimension of the sustainability concept and the importance of participation has been emphasized in the area of urban and social development in Norway. In order for the Norwegian state to be able to deliver according to the UN's Sustainability Goals regarding sustainable cities, quality of life and less inequality, the state has delegated tasks to the country's municipalities. These tasks highlight the field of housing for welfare as one of the municipalities’ most important areas of responsibility.
In recent years, the concept of the third housing sector has been brought up to debate in Norway and is spoken of as a possible solution to the challenges of the housing market. The purpose of this master's thesis - Towards a third housing sector through affordable rental housing and participation - is to investigate the opportunities and challenges of Trondheim municipality with regard to the establishment of a third housing sector in municipal properties, through a case study on the Fargemarka housing project. Fargemarka is a Trondheim-based action group and association that works to achieve a collaboration with the municipality, aiming to start a pilot project in the third housing sector in municipally-owned buildings. The association represents values related to social and environmental sustainability and participation, among other things.
To answer the research questions of the master’s thesis and to discuss its overall purpose, a qualitative methodological approach was used. Based on literature studies, an introduction is given covering the historical development of housing policy in Norway and the challenges of the Norwegian housing market. Furthermore, a theoretical basis of the three main components of the thesis' theme has been formed: social sustainability, participation, and the third housing sector. Moreover, in-depth interviews were conducted with experts from the municipality of Trondheim and other professionals, and a workshop was held with the association Fargemarka. A digital survey was also performed in order to reach a wider range of residents.
The interpretation of the findings shows that the market forces in the deregulated housing market, combined with a skewed distribution of society's resources as a result of tax policies, among other things, contribute to increased segregation in the Norwegian society. The dream of owning one's own home is becoming less and less achievable for the average person in Norway, while the rental market and the social housing system do not cover the entire spectrum of different needs among the citizens. This results in people falling outside the housing market.
The recently adopted housing policy plan for Trondheim municipality emphasizes that a third housing sector could alleviate the challenges associated with the housing market in Trondheim. Despite clear political decisions concerning the role of the municipality in establishing a third housing sector in Trondheim and targeted guidelines regarding social sustainability and participation nationally and locally, the housing project of Fargemarka was not realized as a pilot project, even though the project meets the municipality's own goals and political decisions to a high degree. The master's thesis indicates that there are various explanations for this, including the unclear division of responsibilities associated with the establishment of a third housing sector, lack of resources in the municipality, and the contrast between the activist approach of the association versus the hierarchical and technocratic working methods of the administration
Furthermore, it is concluded that the establishment of a third housing sector in Trondheim requires clear political decisions with tangible funds for implementation, a joint commitment from the administration in the municipality, and thorough follow-up of the political decisions. In addition, there is a need for a clearly defined collaboration between state, municipal and private actors, and further focus on participation processes and projects based on social sustainability. | |
