| dc.description.abstract | Dette forskningsprosjektet er en kvalitativ undersøkelse som omhandler vold og truende adferd i skolen. Fokuset har vært rettet mot ledelsens ivaretakelse av elever og ansatte, og fellestrekk og ulikheter i skolenes håndtering og praksis gjennom tiltak og verktøy. Målet ved studien var å få en dypere forståelse for temaet, ved å se hvordan ledelsen ved de forskjellige skolene balanserte ivaretakelse, i tråd med for eksempel opplærings- og arbeidsmiljølov. Som en del av undersøkelsene kom vi innpå hvilke dilemmaer som kunne oppstå i det å skulle ivareta både ansatte, eleven som utfører og elever som opplever å få vold eller truende adferd rettet mot seg. Den ansatte er den som i de fleste tilfeller praktiserer selve ivaretakelsen av elevene, men som også da står tettest på situasjoner hvor det kan oppstå vold og truende adferd.
Designet på forskningen er komparativ casestudie, fordi vi sammenligner praksisen på de ulike skolene. Vi har benyttet semistrukturelt intervju som datainnsamlingsmetode, og har gjort våre undersøkelser ved fire skoler, med tre rektorer, en inspektør/avdelingsleder og to ansatte. Gjennom problemstillingen vår setter vi søkelys på et ledelsesansvar i form av ivaretakelse, og har valgt å se enkelte tiltak og håndtering i sammenheng med det vi definerer som relasjonell ledelsesteori. Vi har også knyttet oppgaven inn mot teori som omhandler vold og truende adferd i form av både tiltak, rettigheter, undersøkelser og forskning.
Resultatene fra studien viser ingen fasit eller løsning, men sammenfallende praksis og tiltak fra skolene som vi mener er relevant å framheve, til tross for at konteksten rundt skolene er forskjellige. Funnene viser fire lederne som arbeider systematisk inn og involvert i arbeidet sammen med elever og ansatte. Deres involvering foregikk over flere nivåer, og de arbeidet med ivaretakelse gjennom blant annet å sette inn konkrete tiltak, både rettet mot elever og ansatte. Tiltakene var forskjellig da hver sak var forskjellig. De ansattes perspektiv og deres opplevelse, undersøkte vi ikke grundig i vår oppgave, men vi brukte funn som kommer fram i forskning og undersøkende rapporter, som for eksempel Skåland (2016), Utdanningsdirektoratet (Deloitte, 2019a; Deloitte, 2019b) og Arbeidstilsynet (2019) for å nyansere tiltakene som kom fram i forbindelse med ivaretakelse av ansatte. | |
| dc.description.abstract | This thesis is a qualitative study that deals with violence and threatening behavior in school. The focus has been on the management's safeguarding of students and staff and common features and differences in the schools' handling and practice through measures and tools. The aim of the study was to gain a deeper understanding of the topic by examining how the management at the various schools balanced safeguarding in line with for example Opplæringsloven and Arbeidsmiljøloven. As part of the study, we touched upon the dilemmas that could arise in having to take care of both employees, the student who performs and the students who experience violence or threatening behavior directed at them. In most cases the employee is the one practicing the actual safeguarding of the students and therefore also is closest to situations where violence and threatening behavior can occur.
The design of the thesis is a comparative case study because we compare the practice at the different schools. We have used semi-structural interviews as a data collection method and have conducted our surveys at four schools with three principals, one inspector / department head and two employees. Through our thesis we shed light on management responsibility in the form of safeguarding and have chosen to see certain measures and handling in connection with leadership theory. We have also linked the thesis to theory that deals with violence and threatening behavior in the form of measures, rights, and research.
The results from the study show no conclusion or solution, but practices and measures from the schools that we believe are relevant to highlight even though the context around the schools are different. The findings show four leaders who work systematically, and involved, in the work together with students and employees. Their involvement took place over several levels, and they worked with safeguarding by implementing concrete measures, both aimed at students and employees among other things. The measures were different as each case was different. We did not thoroughly examine the employees' perspectives and their experience in our thesis, but we used findings that appear in research and investigative reports, such as Skåland (2016), the Directorate of Education (Deloitte, 2019a; Deloitte, 2019b) and the Norwegian Labor Inspection Authority (2019) to nuance the measures that emerged in connection with the safeguarding of employees. | |