Unge kvinner om selvpresentasjon på Instagram
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2824275Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
I denne undersøkelsen har det blitt fokusert på unge kvinners bruk av Instagram, særlighvordan de presenterer seg selv og hva de mener om andres tilsvarendeselvpresentasjon. Målet med studien har vært å finne ut hvilke tanker og følelser somoppstår når informantene beskriver egen og andres bruk av tjenesten. Empirien bestårav ni kvalitative dybdeintervju med unge norske kvinner i alderen 19 - 28 år.Først har jeg presentert oppgavens målsetning og min motivasjon for studien. Deretterhar relevant teori om medieforskning og sosialpsykologi, samt tidligere forskning blittredegjort for, før jeg har presentert og begrunnet metodiske valg. I analysedelen har jegdiskutert funn fra intervjuene i lys av teori og tidligere forskning, før jeg til slutt haroppsummert disse og foreslått hva som kan gjøres i videre forskning.Gjennom analysen, har det blitt identifisert ulike motivasjoner kvinnene kan ha for åbruke Instagram. Mulige motivasjoner for informantene, var å kunne observere, skaffeseg informasjon om andre, samhandle og kommunisere, og bli underholdt. Informantenesier alle at de opplever å sammenligne seg med andre brukere, og fordelingen er at denene halvparten sammenligner seg med venner/bekjent, mens den andre sammenlignetseg med kjendiser/influensere. Likt for alle informantene, er at de beskriver den sosialesammenligningen som oppadrettet, og det kan se ut som at dette ofte påvirkerinformantenes selvfølelse. Ut i fra informantenes refleksjoner, ser det ut som at deopplever at det finnes uskrevne normer på Instagram for hvordan man bør oppføre segog hva man kan publisere. Informantene sier de opplever at Instagram har blitt etsamfunn som består av å presentere en slags fasade for mange brukere. Denne typenselvpresentasjon beskrives av informantene som negativ, men det kan se ut som at delikevel selv bidrar til å opprettholde normene som kan føre til dette. Et mulig funn er atdet opptrer en kognitiv dissonans mellom informantenes normer og egen praksis. Detkommer også frem at ingen av informantene ønsker å publisere noe som kan oppfattessom følelsesmessig utfordrende. Deres selvpresentasjon ser ut til å utelukkende værepreget av et ønske om å vise aspekter fra livet som anses å være positive. This study has focused on young women's Instagram use, particularly how they presentthemselves and what they think about other users' corresponding self-presentation. Theaim of the study has been to find out which thoughts and feelings that emerge when theinformants describe their own and other's uses of the service. A qualitative in-depthinterview was conducted among nine Norwegian women aged 19 - 28 years.I start by introducing the aim of the study and my motivation. Thereafter I give anaccount of the existing media research and theory that I consider to be relevant for thisstudy, before I present and give reasons for my methodology. In the analytic part, Idiscuss my findings in elucidation of the theory and existing research in the field. Finally Isummarize my findings and make suggestions for further research.The analysis of the findings, suggests some possible identified motivations for usingInstagram. The women use Instagram to observe and obtain information about others,communicate and interact with them, and to be entertained by them. The informants allsay that they can experience comparison of themselves with either friends or celebrities.The distribution of who they compare themselves with is approximately 50-50. Similarfor all of them, is that they describe the social comparison as upwards directed, whichseems to possibly have an effect on their self-confidence. Based on their reflections, itseems that they are experiencing some unwritten norms for how one should behave andwhat content one can publish on Instagram, which may have been created among theusers of the network. The informants say that they experience that Instagram hasbecome a society where a lot of users present a facade. This form of self-presentation issomething the informants describe in negative terms. However, based on theirdescription of their own content publishing, it has been discussed in this study that theymight contribute in maintaining this type of facade by their own self-presentation. Apossible finding is that the informants are reducing cognitive dissonance between theirnorms and their own publishing practises. It also emerges that none of the informantswere willing to publish something that can be perceived as emotionally challenging. Theirself-presentation seems to be solely about showing aspects of life that are consideredpositive.