Unge kvinner om selvpresentasjon på Instagram

Abstract

I denne undersøkelsen har det blitt fokusert på unge kvinners bruk av Instagram, særlig hvordan de presenterer seg selv og hva de mener om andres tilsvarende selvpresentasjon. Målet med studien har vært å finne ut hvilke tanker og følelser som oppstår når informantene beskriver egen og andres bruk av tjenesten. Empirien består av ni kvalitative dybdeintervju med unge norske kvinner i alderen 19 - 28 år. Først har jeg presentert oppgavens målsetning og min motivasjon for studien. Deretter har relevant teori om medieforskning og sosialpsykologi, samt tidligere forskning blitt redegjort for, før jeg har presentert og begrunnet metodiske valg. I analysedelen har jeg diskutert funn fra intervjuene i lys av teori og tidligere forskning, før jeg til slutt har oppsummert disse og foreslått hva som kan gjøres i videre forskning. Gjennom analysen, har det blitt identifisert ulike motivasjoner kvinnene kan ha for å bruke Instagram. Mulige motivasjoner for informantene, var å kunne observere, skaffe seg informasjon om andre, samhandle og kommunisere, og bli underholdt. Informantene sier alle at de opplever å sammenligne seg med andre brukere, og fordelingen er at den ene halvparten sammenligner seg med venner/bekjent, mens den andre sammenlignet seg med kjendiser/influensere. Likt for alle informantene, er at de beskriver den sosiale sammenligningen som oppadrettet, og det kan se ut som at dette ofte påvirker informantenes selvfølelse. Ut i fra informantenes refleksjoner, ser det ut som at de opplever at det finnes uskrevne normer på Instagram for hvordan man bør oppføre seg og hva man kan publisere. Informantene sier de opplever at Instagram har blitt et samfunn som består av å presentere en slags fasade for mange brukere. Denne typen selvpresentasjon beskrives av informantene som negativ, men det kan se ut som at de likevel selv bidrar til å opprettholde normene som kan føre til dette. Et mulig funn er at det opptrer en kognitiv dissonans mellom informantenes normer og egen praksis. Det kommer også frem at ingen av informantene ønsker å publisere noe som kan oppfattes som følelsesmessig utfordrende. Deres selvpresentasjon ser ut til å utelukkende være preget av et ønske om å vise aspekter fra livet som anses å være positive.

This study has focused on young women's Instagram use, particularly how they present themselves and what they think about other users' corresponding self-presentation. The aim of the study has been to find out which thoughts and feelings that emerge when the informants describe their own and other's uses of the service. A qualitative in-depth interview was conducted among nine Norwegian women aged 19 - 28 years. I start by introducing the aim of the study and my motivation. Thereafter I give an account of the existing media research and theory that I consider to be relevant for this study, before I present and give reasons for my methodology. In the analytic part, I discuss my findings in elucidation of the theory and existing research in the field. Finally I summarize my findings and make suggestions for further research. The analysis of the findings, suggests some possible identified motivations for using Instagram. The women use Instagram to observe and obtain information about others, communicate and interact with them, and to be entertained by them. The informants all say that they can experience comparison of themselves with either friends or celebrities. The distribution of who they compare themselves with is approximately 50-50. Similar for all of them, is that they describe the social comparison as upwards directed, which seems to possibly have an effect on their self-confidence. Based on their reflections, it seems that they are experiencing some unwritten norms for how one should behave and what content one can publish on Instagram, which may have been created among the users of the network. The informants say that they experience that Instagram has become a society where a lot of users present a facade. This form of self-presentation is something the informants describe in negative terms. However, based on their description of their own content publishing, it has been discussed in this study that they might contribute in maintaining this type of facade by their own self-presentation. A possible finding is that the informants are reducing cognitive dissonance between their norms and their own publishing practises. It also emerges that none of the informants were willing to publish something that can be perceived as emotionally challenging. Their self-presentation seems to be solely about showing aspects of life that are considered positive.