Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFrøyen, Yngve
dc.contributor.authorFardal, Vibeke
dc.date.accessioned2021-10-20T17:25:36Z
dc.date.available2021-10-20T17:25:36Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:85482393:26533065
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2824242
dc.description.abstractDenne masteroppgaven har til hensikt å belyse temaet bærekraftig byutvikling, med utgangspunkt i innhold og funksjoner ved dagens lokalsenterstruktur i Trondheim. Mange lokale sentre er i dag godt etablerte, i den forstand at de har eksistert i flere tiår. Uten nyetableringer og økt konkurranse fra bysentrum, oppleves flere av lokalsentrene ofte utdatert og lite attraktive. Dette hindrer en bærekraftig lokalsenterutvikling, ettersom flere velger å utføre lengre reiser til sentrum eller andre handelsområder framfor korte og mer miljøvennlige reiser til lokale sentrum. Med utgangspunkt i lokale senteres innhold og funksjoner, er det undersøkt om virksomhetene eller bransjene i seg selv er en indikator på besøksattraktiviteten knyttet til dagens lokale sentrum. For å få et mål på grad av attraktivitet ved virksomheter lokalisert i Trondheim, ble det valgt å ta utgangspunkt i besøkstall, fordelt på antall sysselsatte eller per 100 m2. En slik normalfordeling bidro med å gi svar på hvilken geografisk lokasjon som genererte mest besøk ved en gitt type virksomhet eller bransje på en vanlig hverdag, før korona. Caseområdene består i hovedsak av tolv utvalgte lokalsentre og bysentrum med tre bysentre inkludert. Caseområdene ble valgt for å illustrere forskjeller i besøksattraktivitet ut ifra lokalisering innad i byen. Med innsikt i KIT-prosjektet, et samarbeid mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Vegdirektoratet, Kommunesektorens organisasjon, Jernbanedirektoratet og Miljødirektoratet er det blitt innhentet besøksdata fra pilotbyområdene Tromsø, Kristiansand, Grenland og Trondheim. Ny data er i tillegg innsamlet i regi av Trondheim kommune. Datamaterialet for Trondheim kommune består av antall besøk, bruksareal og antall sysselsatte ved aktuelle bransjer og virksomheter. Ved datainnsamlingen ble det tatt utgangspunkt i virksomheter som befinner seg på de tolv utvalgte lokalsentrene og i bysentrum for å kunne gjøre sammenligninger med bakgrunn i geografisk plassering innad i byen. For å få et innblikk i lokalsenterutviklingens innvirkning på bysentre i Trondheim ble det i tillegg gjennomført intervjuer med senterledere ved bysentre og lokalsentre. Intervjuene av senterlederne ved lokalsentrene bidro til å gi svar på hvilke typer virksomheter som bidrar til et mer attraktivt handelsområde. Med utgangspunkt i utvalgte bransjer viste resultatene at høyfrekvent publikumsattraktiv varehandel hadde, som navnet tilsier, størst besøksintensitet fordelt på antall ansatte og gulvareal, etterfulgt av lavfrekvent varehandel. Ved virksomheter lokalisert i sentrum var besøksintensiteten i generelt sett høyere enn virksomheter lokalisert ved lokalsentre, men med noen unntak. Da Trondheims datamateriale ble sammenlignet med andre byer kom det fram hvordan besøksintensiteten varierte ut ifra geografisk plassering innad i landet. Intervjuene med senterledere ga i tillegg svar på hvilke typer virksomheter som er ettertraktet ved dagens lokalsentre og hva som skal til for at de skal kunne etableres. Det er klart at et bysentrum med et bredt utvalg av opplevelser og aktiviteter utfordrer lokalsenterutviklingen, men med riktig sammensetning av innhold og funksjoner kan lokalsentrene bli like attraktive. Det er med det tydelig at det ikke bare er ytre faktorer slik som grønnstruktur, arkitektur og rekreasjonsområder som gjenspeiler senterets attraktivitet, men også senterets innhold og funksjoner målt i besøkstall.
dc.description.abstractThe purpose of this master's thesis is to shed light on the theme of sustainable urban development based on the content and functions of the current local center structure in Trondheim. Many local centers are today well established, in the sense that they have existed for decades, but without new establishments and increased competition from the city center, several of the local centers are often perceived as outdated and unattractive. This prevents a sustainable urban development, as more people choose to make longer journeys to the city center or other shopping areas rather than shorter and more environmentally friendly journeys to local centers. Based on the content and functions of local centers, it has been investigated whether the businesses or industries themselves are an indicator of the visitor attractiveness associated with the current local center. To obtain a measure of the degree of attractiveness of the businesses located in Trondheim, the analysis was based on visitor numbers, divided by the proportion of employees or per 100 m2. A normal distribution like this should help to provide an answer as to which geographical location generates the most visits to a given type of business or industry in a normal everyday life before the Covid-19. The case areas are twelve selected local centers and a city center with three malls in Trondheim. The case areas were chosen to illustrate differences in visitor attractiveness based on location within the city. With insight into the KIT-project, a collaboration between the Ministry of Local Government and Modernization, the Norwegian Road Directorate, the Municipal Sector's Organization, the Norwegian Railway Directorate and the Norwegian Environment Agency, visitor numbers have been obtained from the pilot urban areas Tromsø, Kristiansand, Grenland and Trondheim. The data collection for Trondheim municipality consists of the number of visits, employees, and floor area. The data collection was based on businesses located at the twelve selected local centers and in the city center to be able to make comparisons based on geographical location. To gain an insight into the impact of local center development on city centers in Trondheim, interviews were also conducted with center managers at city centers and local centers. The interviews of center managers at local centers contributed to provide answers to which type of activities local centers are looking for to achieve a more attractive shopping area. Based on selected industries, the results showed that high-frequency audience-attractive retail trade had, as the name implies, the greatest visitor intensity by number of employees and floor area, followed by low-frequency retail trade. At businesses located in the city center, the visitor intensity was generally higher than businesses located at local centers, but with some exceptions. When Trondheim's data material was compared with other cities, both similarities and differences in the material were shown. This illustrated how the intensity of visits varied according to geographical location within the country. The interviews with center managers also provided answers to what type of businesses that are sought after at today's local centers and what it takes for them to be established. A city center with a wide range of experiences and activities challenges the development of local centers, but with the right composition of content and functions, local centers can be just as attractive to visit. This shows that it is not only external factors such as green structure, architecture and recreational areas that reflect the center's attractiveness, but also the center's content and functions measured in visitor numbers.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleInnhold og funksjoner i Trondheims lokalsentre, og deres innvirkning i retning av en bærekraftig by
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel