Hyttefelt og landskapsendringer - fra tilpasning til omdanning i Oppdal kommune

Abstract

Utviklingen av fritidsboligbebyggelsen i norske fjellkommuner har økt siden 1960-tallet, i omfang, størrelse og infrastruktur. Denne endrede arealbruken fører til landskapsendringer, med ukjent omfang av miljø og klimakostnader. Som grunnlag har det manglet en enhetlig fjellpolitikk for å takle utbyggingen i takt med utviklingen. I tillegg er gjort lite for å oppsummere erfaringene ved planlegging og utbygging av fritidsboligene, med konsekvenser for landskapet. Studien gjør derfor et forsøk på å kaste lys på utviklingen i planlegging og utbygging av fritidsboliger.

Oppdal kommune er brukt som caseområde, da dette er den største hyttekommunen i Trøndelag. Litteraturstudie er brukt for å innhente kunnskap om nåværende situasjon i problematikken, og det teoretiske grunnlaget. Videre presenterer studien den historiske utviklingen av hvordan planlegging har foregått ved ulike tiår, og viser til sammenhenger som har endret seg/fortsatt over tid. Dette er oppnådd gjennom dokumentanalyse, observasjon og dybdeintervjuer. Avslutningsvis legger problemstillingen opp til å legge frem prinsipper for fremtidig planlegging av fritidsboliger, sett i forhold til påvirkning av omkringliggende landskap.

Resultatene viser at fritidsboligplanleggingen har blitt mer omfattende med årene, med styring av kommunen i større grad, og reguleringsbestemmelser som er mer detaljert enn noen gang. Utbyggingsmønsteret har gått fra å være primitive hytter spredt i landskapet, til fortetting av fritidsboliger eller konsentrerte felt med eneboligstandard i nyere tid. Utfordringene ligger videre i å tilpasse denne utviklingen med tanke på et bærekraftig perspektiv, hvor stedsutviklingen ivaretar viktige landskapstrekk og karakterer.

The development of holyday homes in Norwegian mountain municipalities has increased since the 1960s in scale, size and infrastructure. This change in land use has led to landscape changes, with unknown costs to the environment and climate. As a basis, there has been a lack of a unified mountain policy to cope with the pace development. In addition, little has been done to summarize the experiences of planning and building holyday homes, with consequences for the landscape. The study is therefore an attempt to bring focus on the changes in the planning and building of holyday homes.

Oppdal municipality is used as a case area, as is the largest holyday house municipality in Trøndelag. A literature study is used to gain knowledge about the current situation of the problem, and its theoretical basis. Furthermore, the study presents the historical development of how the planning practice has taken place at different decades and refers to contexts that have changed or continued over time. This has been achieved through a document analysis, observations, and in-depth interviews. In conclusion, the issue aims to present principles for future planning of holiday homes, seen in relation to the impact on the surrounding landscape.

The results show that the planning of holiday homes has become more extensive over the years, with increased management by the municipality, and regulatory provisions more detailed than before. From primitive cabins scattered in the landscape, the pattern of development has led to recent densification of holiday homes or concentrated fields with standards equal to single-unit housing in recent times. Further, the challenges lie in adapting with a regard to sustainability, where local development safeguards important landscape features and characteristics.