Jeg kan ikke være den eneste livbøyen eleven holder seg fast i

Abstract

Denne masteroppgaven handler om resiliens i skolen. Oppgaven er en kvalitativ studie der en søker å avdekke hvordan lærere i skolen arbeider for å bidra til utvikling av resiliente barn og unge. Hovedfokuset ligger i hva lærere gjør i sitt daglige virke for å bidra til resilient utvikling hos elevene, slik at de blir bedre i stand til å mestre sine liv. Studien er basert på en fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapstradisjon. Problemstillingen jeg har forsøkt å besvare er: Hvordan kan lærere arbeide med å fremme resiliens hos risikoutsatte barn og unge?

Alle fire informantene hadde minst fem års yrkeserfaring i skolen, noe jeg vektla som én av kriteriene i søken av informanter. De jeg har intervjuet sitter på verdifull kunnskap og erfaring om det teamet oppgaven tar for seg, og i den grad kan de bidra til å belyse forskningsspørsmålet som stilles. Datainnsamling og analyse gjøres gjennom bruk av et semistrukturert intervju og analyse av meningsinnhold.

Studiens innsikter er at gode og trygge relasjoner mellom lærer og elev virker å være en viktig beskyttelsesfaktor for å fremme positiv utvikling - resiliens, for risikoutsatte elever. Gjennom en god lærer-elev relasjon får elever som er i risiko for å utvikles i en negativ retning, anerkjennelse og omsorg fra en viktig voksenperson. Dette understrekes av Borge (2018), Werner og Smith (1977), Olsen og Traavik (2010), Hattie (2008) og Drugli (2012) som et viktig resiliensfremmende tiltak. Videre viser funnene at muligheten for at resiliente prosesser kan settes i gang, ligger i å sørge for å gi elevene en grobunn av sosiale og faglige ferdigheter. Ikke minst er det viktig med tett samhandling mellom skole og hjem, samt samarbeid med andre støtteapparater. Slik kan disse sammen kan sikre gode rammebetingelser for barn og unge.

This master´s thesis is about resilience in school. The thesis is a qualitative study where one seeks to uncover how teachers work to contribute to the development of resilient children and young people. The study is based on a phenomenological and hermeneutic scientific tradition. The problem i have tried to answar is: How can teachers work to promote resilience in at-risk children and young people?

All four informants had at least five year´s professional experience in the school, which I emphasized as one of the criteria in the search for informants. The people I have interviewed has valuable knowledge and experiance about the theme the task addresses, and to that extent - they can help shed light on the research question that is asked. Data collection and analysis is done through the use of a semi-structured interview and analysis of opinion content.

The study´s insights are that good and secure relationships between teacher and student seem to be an important protective factor in promoting positive development, resilience, for at-risk students. Through a good teacher-student relationship, students who are at risk for developing in a negativ direction receive recognition and care from an important adult. This is emphasiced by Borge (2018), Werner and Smith (1977), Olsen and Traavik (2010), Hattie (2008) and Drugli (2012) as an important resilience-promoting measure. Furthermore, the studys findings show that the possibility for resilient processes to be set in motion, lies in ensuring that students are given a fertile ground of social and academic skills. Not least, it is important with close interaction between school and the students parents, as well as cooperation with other support devices. In this way, these together can ensure good framework conditions for children and young people.