dc.description.abstract | Sammendrag
Utgangspunktet for studien har vært å finne ut mer om hvilke relasjonelle forhold som har størst betydning for lærere i skolen, og derigjennom se nærmere på hvordan skoleledelse bør utøves for å best mulig sette lærerne i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Vi har valgt en kvalitativ studie, med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Studien er basert på fem individuelle semistrukturerte intervju med lærere. Tilnærmingen er fenomenologisk gjennom at den søker en dypere forståelse av lærernes opplevelser og oppfatning av relasjonelle forhold på arbeidsplassen. Studien er hermeneutisk gjennom at vi har analysert det empiriske materialet vi har fått fra intervjuene, og sett på funnene her i lys av relevant teori og litteratur. For å belyse fenomenet vi utforsker har vi valgt problemstillingen Hva slags relasjonelle forhold kan ledelsen bidra til å styrke?
Vi har stilt fire forskningsspørsmål; Hva er viktig for lærere i hverdagen, hva sier lærerne om gode relasjoner, hva slags relasjon har lærere behov for å ha til sin leder, og hva bør skoleledere gjøre for å legge til rette for gode relasjoner i egen skole?
Funnene viser at det å ha en profesjonell relasjon til sin leder har stor betydning for lærerne. Det å ha synlige ledere som er “tett på” og har god kunnskap om hele praksisfeltet lærerne står i oppleves som viktig. En profesjonell relasjon handler i denne sammenhengen blant annet om at ledere må inneha god relasjonskompetanse og utvise emosjonell modenhet. Lærernes opplevelse av tillit og reell anerkjennelse beskrives som sentrale elementer i relasjonen lærere har, eller ønsker å ha til sine ledere. Denne relasjonen trenger ikke nødvendigvis være nær og personlig, men må være preget av omsorg og gi en opplevelse av at lederne vil lærerne vel. Våre data gir en indikasjon på at gode relasjoner til leder kan ha positiv effekt på utvikling av skolen gjennom at lærerne yter det lille ekstra, tør å være mer nysgjerrige, lettere lar seg utfordre og samarbeider mer om pedagogisk praksis. Materialet vårt viser også at avdelingsledernes betydning ser ut til å være forsterket, noe som kan gi nye muligheter for utøvelsen av rektorrollen. I tillegg ser det ut til at ledere som balanserer det formelle med det uformelle evner å skape seg en aksept som leder, utover det som handler om posisjoner i et organisasjonshierarki. Når vi har valgt å utforske betydningen av relasjonelle forhold på vår egen skole er vi klar over at våre funn ikke nødvendigvis er generaliserbare og overførbare til resten av skolenorge. Likevel tror vi at vår studie kan være relevant som et kunnskapsgrunnlag også for andre som jobber sammen om faglig og sosial utvikling i skolen. Dette gjelder både ledere og andre ansatte som har et felles ansvar for å forbedre egen praksis. | |