“Maybe the kids need to decide a little?”: Trust and Relatedness through Increased Self-Determination - A qualitative study regarding third grade pupils' self-determination in light of social roles and relations

Abstract

Temaet for denne studien har vært selvbestemmelse i lys av sosiale roller og relasjoner. Forskningen har foregått innenfor rammene til TIL-modellen, som er en praktisk-didaktisk modell utviklet av Skaalvik and Skaalvik (2018). Modellen har som hensikt å legge til rette for økt selvbestemmelse og tilpasset opplæring for elevene. Målet med studien har vært å beskrive og forstå elevers og læreres tanker og opplevelser, og dermed muligens vinne ny innsikt om selvbestemmelse og sosiale relasjoner i småskolen.

Studiens problemstilling lyder som følger: Hvilke opplevelser har ni elever i småskolen og deres lærer med økt selvbestemmelse i forhold til sosiale roller og relasjoner? Ettersom denne problemstillingen rommer mye, har jeg valgt å belyse den gjennom tre underproblemstillinger: 1. Hvordan blir lærer og elev rollene oppfattet i forbindelse med økt selvbestemmelse for elevene i klasserommet? 2. Hvordan blir lærer-elev relasjonen opplevd i lys av økt ansvarliggjøring av elevene i klasserommet? 3. Hvordan opplever elevene sin valgfrihet i forbindelse med sine relasjoner til medelever? Dette ble belyst gjennom semistrukturerte intervjuer med ni elever i tredjeklasse og deres lærer, samt en empirinær tilnærming til datamaterialet. Den teoretiske referanserammen består av tre motivasjonsteorier: selvbestemmelsesteorien av Ryan and Deci (2017), teori om attribusjon av Weiner (1986, 2000) og teori om mestrings-forventning av Bandura (1995, 1997). Funnene blir også belyst gjennom perspektiver på inkluderende praksiser, elev-elev-relasjoner, lærer-elev-relasjoner og TIL-modellen.

Studiens funn viser at elevene generelt trives med å bestemme mer selv, også i forbindelse med sosiale valg. Flertallet av elevene rapporterer økt tro på seg selv og mestrings¬forventning, samt en positiv relasjon til læreren på TIL-dagen. Læreren underbygger dette og opplever bedre tid til den enkelte. Samtidig viser studiens funn at elevene utfordres av den tradisjonelle rollen de opplever å bli tillagt, spesielt i forbindelse med selvbestemmmelse. Videre opplever de en ubalanse i spenningsrommet mellom det å få økt tillitt av læreren, gjennom selvbestemmelse, og det å være tillitten verdig. Slik kan elevene bli ansvarliggjort for sin relasjon til læreren. Funnene viste også at sosiale valg som viste seg å gå utover medelever, kunne oppleves som vanskelige for enkelte elever. På denne måten er en autonomistøttende lærer vesentlig for at elevene selv skal oppleve å lykkes med konseptet selvbestemmelse i klasserommet.

Selvbestemmelse er en viktig del av implementeringen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring som ble introdusert i den nye læreplanen. Det viser seg at selvbestemmelse i klasserommet fremmer god psykisk helse og forebygger stress gjennom økt opplevelse av inkludering, mestring og tro på seg selv (E. M. Skaalvik & S. Skaalvik, 2020). I et forebyggende og helseorientert perspektiv er kunnskap knyttet til dette nyttig i skolen. Den mest sentrale implikasjonen av studien kan dermed utledes til å handle om lærerutdanningen, og hvordan den må ruste kommende lærere til å gi elevene støtte i utøvelsen av selvbestemmelse gjennom ansvarlige valg, både i akademiske og sosiale sammenhenger.

The topic for this study has been self-determination in light of social roles and relations. The research has been conducted within the framework of the TIL-model, which is a practical-didactic model developed by Skaalvik and Skaalvik (2018). The model wishes to facilitate increased self-determination and adapted education for all pupils. The aim of this study had been to describe and understand pupils’ and their teacher’s thoughts and experiences, and thus possibly gain new insight into self-determination and social relations in lower primary school.

My research question is: What experiences do nine pupils in a lower primary school grade and their teacher have with increased self-determination in regards to social roles and relations? As this question includes many central aspects of the topic, I have chosen to shed light on the matter through three sub-questions: 1. How are the teacher and pupil roles perceived in relation to increased pupil self-determination in the classroom? 2. How is the teacher-pupil relation experienced in view of increased pupil accountability in the classroom? 3. How do the pupils experience their volition in regards to their peer relations? This was examined through semi-structured interviews with nine third grade pupils and their teacher, as well as an empirical approach to the data. The theoretical frame of reference consists of three motivational theories: Ryan and Deci’s self-determina¬tion theory (2017), Weiner’s attributional theory of motivation (1986; 2000), and Bandura’s self-efficacy theory (1995; 1997). The findings are also viewed in light of perspectives on inclusive practices, pupil-pupil and teacher-pupil relations, and the TIL-model.

The study’s findings show that the pupils generally enjoy increased self-determination, also in regards to social choices. The majority of the pupils report that they experience increased belief in their own abilities, expectations of mastery and a positive relation to their teacher during the TIL-day. The teacher supports this and experiences more time for each individual pupil during this day. Nonetheless, the findings also show that the pupils are challenged by the traditional roles that they feel they are assigned, especially in regards to self-determination. Furthermore, they experience an imbalance between receiving trust from the teacher, as a result of self-determination, and being worthy of said trust. In this way, pupils can be made responsible for their relation to the teacher in addition to their learning. Furthermore, some of the pupils perceived social choices that had consequences for their peers as difficult. Thus, autonomy support from their teacher is essential for pupils to experience success and ease with the concept of self-determination in the classroom.

Self-determination is an important part of the implementation of the new curriculum, more specifically the interdisciplinary topic health and life skills. Research shows that self-determination in the classroom promotes good mental health and prevents stress through increased experiences of inclusion, mastery and belief in oneself (E. M. Skaalvik & S. Skaalvik, 2020). Therefore, in a preventive and health-oriented perspective, knowledge related to this is highly relevant in a school context. The most central implication of the study can thus be deduced to regard the teacher education programme, and how it must equip future teachers to give pupils support to exercise increased self-determination through responisble choices, both in academic and social contexts.