| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en tekstanalyse som undersøker hvordan «lærerprofesjonalitet» blir forstått og konstruert i tre politiske dokumenter: St.meld 11 (2008-2009), tilhørende innstil-ling og stortingsdebatt. Stortingsmeldingen tar til ordet for en ny grunnskolelærerutdanningen som skal heve læreryrkets status gjennom en rekke tiltak. I dette prosjektet har «lærerprofe-sjonalitet» blitt analysert ut i fra fire av tiltakene: «pedagogikk og elevkunnskap», «differensi-ert utdanning», «masterutdanning», og «sertifisering», i lys av en evidensbasert eller en erfa-ringsbasert undervisningspraksis. Et interessant funn er en bred politisk enigheten om troen på fremtidens grunnskolelærere, som skal imøtekomme profesjonalitetsbestrebelsene gjennom internasjonale og nasjonale krav. Det er spesielt troen på økt forskning og faglig spesialisering som skal legitimere for lærerens undervisningspraksis.
Endringer i samfunnsforhold bidrar til endringer av lærerens undervisningspraksis. I følge Stortingsmelding 11 har læreryrket gått i retning av å være aktører i et profesjonelt fellesskap, som skal ivareta etiske og samfunnsmessige verdier. Funnene i studien viser at læreryrket imidlertid går i motsatt retning. Der kvalitet på læring og lærernes kompetanse defineres av smale, målbare kriterier, hvor lærerens erfaringsbaserte kunnskapstradisjon kommer i skyggen av en forskningsbasert eller en evidensbasert praksis. | nb_NO |
