NAV-veilederens profesjonelle kompetanse - En Q-metodologisk studie av hvordan veiledere i NAV opplever sin egen kompetanse

Abstract

Formålet med denne masterstudien har vært å belyse hvordan NAV-veiledere opplever sin egen kompetanse. Kompetansebegrepet består av kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter, holdninger, evner og egenskaper som til sammen utgjør veiledernes profesjonalitet. Studiens utgangspunkt har vært NAVs egen virksomhets- og kompetansestrategi. Oppgavens problemstilling er: Hvordan opplever veiledere i NAV sin egen kompetanse? Temaet er valgt på bakgrunn av interesse for NAV, betydningen av veiledernes rolle i relasjonen med brukerne og som representant for det norske velferdssystemet. Problemstillingen har blitt undersøkt ved hjelp av Q-metodologi. Q-metodologi er en vitenskapelig tilnærming som gir mulighet for å undersøke et subjektivt fenomen på en systematisk måte. I denne studien har 29 veiledere ved NAV Midtbyen sortert et sett med utsagn ut fra hva som oppleves som mest eller minst likt dem selv i et matematisk mønster. Sorteringene er analysert gjennom dataprogrammet PQMethod og har slik lagt grunnlaget for en kvalitativ tolkningsprosess. De ulike sorteringene resulterer i faktorer, som er ulike syn knyttet til fenomenet kompetanse. I studien har jeg funnet tre faktorsyn som kan gi ulike innfallsvinkler til problemstillingen. Alle faktorene opplever mestring i veilederrollen, men på noe ulikt grunnlag. Faktor 1 kan oppsummeres med nøkkelordene autonomi, opplevelsen av et stort handlingsrom og tro på egne evner og ferdigheter. Faktorsyn 2 vektlegger egen evne til vekst og læring i gjensidig samspill med brukere, kolleger og ledelse. Faktor 2 har også høy mestringstro, men erkjenner også en mangel på kunnskap. Faktor 3 har et fokus på trygghet, bekreftelse, samarbeid og utvikling, og fremstår som noe mer avhengig av andre i kompetanseopplevelsen. Problemstillingen er diskutert med utgangspunkt i både individ- og organisasjonsnivå. Funnene er drøftet i lys av foreliggende pedagogisk, psykologisk og rådgivningsrelatert litteratur, og har en forankring i et humanistisk-eksistensialistisk og et konstruktivistisk rammeverk. Tematikk som er kommet til syne er betydningen av personlig kompetanse og relasjoner. Andre temaer er læring, vekst og utvikling gjennom blant annet tilbakemeldinger, erfaringslæring og kunnskapsdeling. Avslutningsvis har jeg diskutert veiledernes handlingsrom i lys av opplevd kompetanse.